Spør Bernt-Håkon

Fra Pennypost 8

Halvparade – Hvorfor og hvordan?
I forrige nummer av Pennyposten skrev jeg om hel-parade og lovet å forklare hva en halvparade er,  fordi den gir veien til en vellykket helparade.

Hele tiden en målsettingen med min rideundervis-ning å skape en balansert rytter på en balansert hest. Det gir glade ryttere på glade hester. Det naturlige balansepunktet på en hest ligger mellom frambeina og bakbeina. I vill tilstand trår hesten innunder seg, for å balansere hals og hode. Men de fleste som rir og kjører kjenner ikke halvparadens funksjon. Derfor faller de fleste hester med all vekt på framparten. Under ridning ligger også 3⁄4 del av rytteren på framparten.
    Derfor er det dessverre slik at 70% av hestene som må avlives blir det p.g.a skader på frambeina. Og det er alvorlig at gjennomsnittsalderen på hester er kun 7 år. Dersom vi kan lære halvparadens hemmelighet, vil vi hjelpe hesten til et godt og langt liv.
    Forutsetningen for at du kan utføre en halvparade, er at du mestrer å ri i korrekt loddrett sits, og kan sitte ned i trav og har kontroll på dine hjelpere slik at du kan gi tydelige beskjeder til hesten.
    Når jeg skal forklare hvordan du skal utføre en halvparade, er det fint om du leser det jeg skrev i forrige Pennypost.

En halvparade begynner alltid med økning (fremad drivende hjelpere), fordi vi vil at hesten skal balansere seg, ved at den trår bakbeina innunder seg. Denne økningen fanger vi opp ved å bruke anholdende hjelpere, slik at hesten samles mellom sjenkel og tøyle. Når vi har oppnådd denne samlingen gir vi hesten ettergift (belønning).

Fordi det ikke er så lett å gi gass og bremse samtidig har jeg laget noen hjelpeøvelser:
    Ved bestemte punkter på ridebanen eller i terrenget, øker jeg skrittet to-tre skritt før jeg gjør holdt, står rolig ett sekund, før jeg rir fram med ettergift. Man får da tre faser; økning – anholdning – ettergift. Når dette sitter, begynner arbeidet i trav nedsitting. Da øker jeg travet to-tre steg, gjør overgangen til skritt to-tre steg og rir fram igjen i kort trav. Når lydigheten for hjelperne er gode, og hesten ikke går for mye mot hjelperne, er det tid for å øve på halvparaden uten overgang til holdt eller skritt. Men du må være nøye med at det alltid blir markert økning, markert anholdning og markert ettergift. Etter hvert kan du, som gode ryttere, gjøre dette nesten usynlig. Lykkes du med å ri dette, vil hesten danse, ved å trå under seg bakfra. Ryggen kommer opp, og hesten vil søke ned og fram og bli lett i munnen. Resultatet er at du får en herlig rytterfølelse. For en lykke!!

Å jobbe med halvparader bør bli en del av det daglige arbeidet med hesten, enten du er på ridebanen eller på tur. Det vil hjelpe deg å bruke en instruktør som forstår halvparadens hemmelighet. Og den ligger i at alle fasene er like viktige. Økning – anholdning – ettergift.  
    Hvis du bare bremser, kommer hesten bare enda mer på framparten.
Når du rir, «Spør ofte, vær fornøyd med lite, belønn mye!!»

 Lykke til!

Spørsmål fra Pennypost 7/10

Hei Bernt-Håkon.
Jeg lurer på hvordan man skal bruke sjenkel og kroppen for å ta helparader (stoppe hesten)? Takker for svar på forhånd. Hilsen Marita

Hei Marita,
Med spørsmålet du stiller går jeg ut fra at du er en øvet rytter. For å forstå mitt svar må du ha litt rytterforståelse.
De viktigste hjelperne vi bruker når vi skal bremse er kroppen, oversjenkel og tøylen. Når du skal sette en parade, skal du gå litt tilbake med overkroppen, sitte litt etter i takten og hesten vil bremse med i din takt. Finn ut hvor tungt i setet du må sitte for at hesten lytter til dine signaler. Bruk setet som om du er «litt tissetrengt», da kommer magen automatisk litt fram. Samtidig skal du bruke oversjenkel. Det er den delen av beinet som går fra hoften og ned til knea. Sammen med setehjelpen skal du klemme så mye som nødvendig med oversjenkel. Husk at presset avslutter ved knea og ikke går over i undersjenkel, som jo virker fremaddrivende (gassen). Det beste er om du bruker sete og oversjenkel som hovedhjelpere når du skal bremse. Prøv å lykkes med å bare ta med deg tøylen når du går litt tilbake med overkroppen.
    Å dra hesten hardt i munnen er ikke noen god løsning. En god regel er å være myk mot det som er hardt. Om du snakker norsk til en kineser, og han ikke forstår deg, hjelper det ikke å rope høyere. Han forstår ikke mer, blir bare redd eller mer frustrert. Det samme skjer for hesten. Ta deg tid til å forklare det en gang til eller på en klarere måte, til det blir forstått.
    Begynn alltid med overgang fra skritt til holdt. En hjelpeøvelse er å sette en halvparade. Det vil si å bremse litt (bare halvt). Mer om dette i Pennypost nr. 8. Når du da får et riktig svar fra hesten, sier du «flink hest», ved å lette litt på presset du har på tøylen. Dette kalles ettergift, og det er den beste og mest effektive rosen en hest kan få. Repeter og repeter, til du opplever at hesten, med lett tøylehjelp, svarer på dine hjelpere. En hjelp i innlæringen kan være å ri rett mot et gjerde eller en vegg når du skal bremse. Det hjelper også å bruke en rolig stemme «pro, pro, rooolig, rooolig».
    Når du kjenner at hesten forstår de forholdende (bremsende) hjelperne kan du begynne å gjøre holdt. Glem aldri at når du får svarene, og hesten stopper rolig uten motstand, må du belønne med ettergift på tøylen, mykt sete og null press fra oversjenkel. Da får hesten trippel ettergift og på toppen sier du med godstemmen; «fiiiiin hest!!» Resultatet av dette blir mitt motto «Glade ryttere på glade hester».
    Når du synes du mestrer overgangen fra skritt til holdt, kan du begynne med overgangen trav til holdt. Du må da bruke overgangen til skritt først før holdtet. Direkte overgang trav til holdt er ganske krevende. Jeg har sett mange gode dressurryttere gjøre korrekt holdt bare for sete og sjenkel-hjelp, med hengende tøyler. Jeg har også selv fått det til, og det er en herlig følelse! Og tenk så godt for hesten, når den slipper bli dratt i munnen! Dette kan jo være vårt mål, men ellers kan vi være godt fornøyde hvis vi bestreber oss på å bruke mindre og mindre makt i tøylen. Dess lettere hjelpere hesten kan være lydig for, jo bedre blir hestens liv.
Lykke til med helparader!
 

Spørsmål fra Pennypost 6/10

Hei Bernt-Håkon!
Spalten din er kjempeflott! Jeg har et spørsmål til deg.
I stallen der jeg rir er det ei gammel islandshoppe (22 år) Hun har blitt veldig gretten og sta det siste halvåret, (mindre enn det egentlig) når hun blir ridd. Grunnen er litt usikker …  Akkurat nå er det småunger som rir henne. Så hun er blitt veldig ulydig.  Hun gir også veldig fort opp, hun begynner faktisk liksom å halte av og til. Jeg veit ikke sikkert grunnen til dette. Kanskje hun er gammel og lei? Jeg tror kanskje at hun har mistet gleden ved å bli ridd. Har du noen tips til hva vi kan gjøre med henne, for at hun skal ha det gøy når hun bli ridd? Forresten veit jeg ikke hvordan hun er nå, etter 2 måneders ridepause. Blir spennende å se. Stor hilsen fra Ingrid H.

Hei, Ingrid,
Det er hyggelig at du liker spalten min. Du tar opp et ømtålig spørsmål. Som alltid må jeg si at jeg ikke kjenner hesten du beskriver og forholdene den lever under. Ut fra det du forteller, virker det som denne islandshesten ikke trives med livet. Det er fint at du følger med og ser at hesten ikke har det noe godt. De som eier hoppa mener sikkert vel med at det er småunger som bruker henne. De vil sikkert at hoppa ikke skal ha det for strevsomt. Men det kan være vanskelig for barna og sette grenser, og da blir hestene ofte ulydige og gretne. Hester trives best og blir trygge når det settes grenser. Hester som får gjøre hva de vil, kan bli slemme og direkte farlige å omgås med.
Det at hesten gir opp og liksom halter, er kanskje et tegn på at hun har vondt et sted. Eller hun rett og slett kan late som for å slippe. For å finne det beste svaret der, anbefaler jeg absolutt at hun får en skikkelig undersøkelse av en god veterinær med mye erfaring i behandling av hest. Det at hesten har hatt en hvilepause tror jeg har vært lurt. Det er ofte slik at tiden leger alle sår. Det er da viktig å sett henne i forsiktig arbeid etter pausen, og være våken for at hun ikke viser de samme tegnene på mistrivsel. Det virker som du er opptatt av hestens væremåte i det daglige, og det er fint å følge med på, se forandringer fra dag til dag. Denne hesten er ikke spesielt gammel til å være islandshest, så om veterinæren ikke finner noe spesielt å sette fingeren på, kanskje hesten skal få litt større utfordringer – bli krevd litt mer av, få satt noen krav og grenser. Kanskje lysten til å jobbe da kommer tilbake? Mye variasjon og moro i treningsøktene, er viktig.

Det jeg skriver nå gjelder ikke den hoppa du beskriver, men det er vårt ansvar som hestemennesker som er glade i hesten vår, å bedømme når den ikke lenger har noe godt liv. Det er vanskelig, men vårt klare ansvar, at vi når hesten er for gammel eller syk, sørger for at den får en verdig avslutning på livet.
Gjennom mitt lange hesteliv har jeg måttet ta farvel med mange hester som har gitt meg så mye glede. Jeg er glad for at jeg har hatt styrke til å stå ved hestens side når den skal avlives, ofte med en godbit i munnen. Vi her på Peer Gynt synes det er best for hestene å få dø her hjemme i trygge og vante omgivelser. Etterpå kommer gråten og sorgen. Det er da en kan bli irritert på skaperverket, som ikke lar hesten bli like gammel som mennesket. Men livet har lært meg at hester kommer, hest er her og hester går bort. Og du verden så mye glede mine hester har gitt meg!  
Rytterhilsen, Bernt-Håkon
 

Spørsmål fra Pennypost 5/10

Hei! Eg eig en unghest på 4 år, vil variere litt med bitt. Så eg lurer på om du har nokon å anbefale til meg. Bruker eit tredelt bitt no. Håper på svar.

 Hei!
Du stiller egentlig et vanskelig spørsmål, som det er mange meninger om. Men jeg skal prøve å gi noen generelle råd.
Det finnes utrolig mange forskjellige bitt i ulike fasonger og virkemåter. Men et godt råd er å bruke et todelt trisnebitt. Min erfaring er at de fleste hester trives best med slike bitt. Dess mildere bittet er, jo bedre. Før mente vi at tykke bitt var av de mildeste, men slik er det ikke. Åpningen i kjeven der bittet ligger er forskjellig fra hest til hest. Dersom det er trangt der vil et tynt bitt ligge best og bli det mildeste.

Alle hester har en ulvetann som ligger rett nedenfor der bittet skal ligge. Ulvetann er ei tann fra hestens tidligere utvikling og har ingen funksjon. Noen ganger blir bittet liggende og presse på denne tanna, som da blir øm. Det er enkelt for en erfaren veterinær å få fjernet denne tanna.

Det finnes, som sagt, et utall av forskjellige bitt å få kjøpt. Tykke ,tynne, i plast, i forskjellige metall, med steg av forskjellige lengder på bittringen. Det finnes bitt som i tillegg til å gi trykk på munnen gir press/trykk på nakken når man tar tak i tøylen. De kan ha en god virkning på hester som gjerne vil løpe litt, men bør bare brukes under kyndig ledelse og av en rytter med en stødig hånd.

På hester som er litt for ivrige eller lett vil sette hode høyt, kan du også sette på en strikk eller en halsforlenger, som svenskene kaller det. Strikken ligger over nakken, gjennom bittringene og ned i gjorden. Strikken gir da trykk både på nakken og i munnen, hesten vil gi etter for trykket, hode og hals søke ned og ryggmuskulaturen kommer bedre til. Det kan være godt med litt hjelp til å tilpasse strikkens lengde, slik at hesten ikke bli gående bak loddplanet.

Noen få hester blir aldri komfortable med bittet. Til dem finnes det en del bittløse løsninger som strammer over nesa. Disse typene krever en erfaren rytterhånd. Dette må justeres av en erfaren rytter eller trener, da disse kan virke svært skarpe.

Dersom du har sett på verdens beste sprangryttere så har du sett at de har veldig mye rare og forskjellige type bitt i munnen på hesta. Heldigvis for hesten er det en utvikling at flere og flere rir med enklere bisling. Skarpe bitt må aldri bli en løsning for dårlig ridning.  Et skarpt bitt krever også en erfaren, rolig og stødig rytterhånd. Vi bør stadig utvikle oss til bedre ryttere, slik at vi kan mestre hesten med et mildt bitt. Det må vi strebe etter.

Her på rideleiren har vi heldigvis mange forskjellige typer bitt, slik at vi kan prøve oss fram og finne et bitt som den enkelte hest vil trives med. En ting er sikkert, dess mildere bitt du bruker for å få hesten til å fungere, jo bedre er det for hesten. Se etter hvordan hesten aksepterer bitt i munnen, om det ligger greit på plass og om det blir liggende uten at hesten viser tegn til irritasjon. Ikke stram nesereima mer enn at hesten har muligheten til å fortelle at ikke alt er OK.
Lykke til!!
Hestlig hilsen Bernt-Håkon
 

Spørsmål fra Pennypost 4/2010

Hei!
Jeg lurer på hvilken utdanning du må ha for å drive med avl på heltid? Hilsen Marita Sande 


Hei, Marita!
Dette spørsmålet er enkelt å svare på, for det finnes ikke noen helhetlig utdannelse for å drive med avl på heltid. Grunnen til dette er vel antakelig at det nesten ikke finnes noen i Norge som har det som eneste levebrød. Det er veldig få som får hesteavl til å bli så lønnsomt, at de kan leve av det.

De fleste avlere har det som en hyggelig hobby. Derfor kunne de opplyse på Norsk Hestesenter at oppdrettere av hester i Norge, i snitt ikke hadde mer en 1,5 hopper.

Jeg har selv avlet noen gode sportsponnier, som har vunnet flere Norgesmesterskap. Og det er jo veldig moro å vinne, med en ponni som man har alet opp selv.  Men det er og blir for dyrt å avle fram hester. Og selv om de har god mor og far, så kan du ikke være sikker på at avkommet blir like godt. Avl er og blir et «vågespill». En må regne med utlegg på minst 10.000 kr i året for å få fram en hest, og da er det ikke regnet med lønn for arbeid med stell, foring og utdanning av hesten. Og hvem vil betale 50.000 kr for en
femårig dølahest, fjording eller nordlandshest? Skal man tjene penger på dette, burde man ha 100.000 kr for avkommet.
Nei, jeg tror ikke jeg tar for hardt i om jeg konkluderer med at å drive med avl er en dyr, men hyggelig hobby. Vi må være glade for at mange har den interessen, ellers hadde vi ikke hatt noen hester å ri og kjøre med. Selv gleder jeg meg veldig til at dølahoppa mi skal ha føll nå i mai.

De få som tjener gode penger på avl, må satse mye penger på gode hopper og hingster. Jeg kjenner noen få oppdrettere av islandshest og ridehest, som greier å produsere så gode hester at de får godt betalt. En av dem solgte 3- og 4-årige ridehester for et snitt på 120.000 kr. Oppdrett av travhester kan også være lønnsomt, dersom du greier å avle fram en traver som gjør gode prestasjoner. Oppdretteren får 10% av alt hesten løper inn.

Videregående skoler har jo hestelinjer, hvor avl er en naturlig del av faget. Ellers vil jeg råde deg til å melde deg inn i en avlsforening. Disse har ofte oppdretterkurs. Dansk varmblod har noen gode avlskurs. Dersom du går inn på www.nhest.no vil du finne oversikt over tilbudet som er av kurs.
Lykke til!
Vennlig hilsen fra Bernt-Håkon
 

Spørsmål fra Pennypost 3/2010

Hei, Bernt Håkon.
«Lurer på et par spørsmål: Hvordan kan vi måle temperaturen til hesten på flere måter? Hvilken sykdommer er dødsykdommer? Hilsen Camilla Halvorsen»

Kroppstemperaturen på en hest måles nøyaktig bare i endetarmen. Husk å fukte termometeret med noe spytt, olje eller fett, slik at det er behagelig for hesten å ta tempen. Normaltemperatur hos en hest er 37,5-38,5 grader.
Hesten har vel egentlig ikke noen dødssykdommer, men den kan få en del sykdommer som kan føre til at den dør. Det er derfor viktig at vi gjør alt vi kan for å forebygge, slik at hesten ikke blir syk.
Riktig foring er viktig. For mye eller for lite for er like galt. Plutselige forskifter er heller ikke bra. Mugget og forurenset for kan også gi syke hester. Det er også viktig at man skiller mellom grunnforing og arbeidsfor, slik at hesten ikke får like mye for om den har fri eller blir mye brukt.. Dersom du ikke tar hensyn til dette kan hesten få kolikk. Det er en forstoppelse i tarmen, som kan være meget smertefull. Hesten kan få kramper i svangen og blir urolig og vil ofte legge seg ned og ofte rulle seg. Dersom hesten har slike symptomer, skal du tilkalle veterinær, som for det meste kan gjøre hesten frisk. Det er godt for hesten å bevege seg, så gå med hesten til veterinæren kommer. Kolikk kan utvikle seg til tarmslyng. Dersom dette skjer er det ofte med døden til følge, hvis du ikke er i nærheten av veterinærklinikk, som kan operere hesten raskt. Ved gal foring kan hesten bli forfangen. Dette er en betennelse i hoven, som gjør at hovbeinet dreier ned. Dette er smertefullt og hesten får vondt for å gå og vil ofte stå med frambeina framover strekt for å avlaste. Det er viktig å få hesten raskt behandlet av veterinær. Dersom hovbeinet ikke er dreid for mye, kan hesten få et bra liv etterpå, men må ofte skos litt annerledes og benytte en spesial sko. Da bør man ta kontakt med en god hovslager. Feite hester er mest utsatt for disse sykdommene, så kanskje det er noen som ikke burde gi hesten sin så mye mat. Overgangen til beite om vår/sommer kan også være kritisk for mange, da det gresset som kommer først er veldig godt på smak og for noen for kraftig mat.
Innvollsorm kan også føre til dødelige sykdommer som nevnt ovenfor. Derfor er det viktig å gi hesten markekur tre ganger i året. 1.ste gang før beiteslipp og gjerne en gang midt i beite sesongen og siste gang etter at hesten er tatt inn fra beite.
Det lønner seg å vaksinere hesten mot stivkrampebetennelse og influensa. Disse sykdommene kan også være dødlige.
Den fine dølahesten kan dessverre få ringfot på grunn av innavl. Det er en forbeining i kronranda, som fører til halthet. Noen hester kan utvikle astma. Ofte på grunn av for mye støv i stallmiljøet. Hester kan også som mennesker dø av en uforklarlig akutt hjertestopp.
Som du ser er det mange årsaker som kan føre til at hester dør. Det viktigste er å forebygge med god bruk og godt stell.
Tilslutt en av mine kjepphester. Det er viktig at vi rir eller kjører hesten ballansert, slik at den tråkker godt under seg med bakbeina og dermed avlaster frambeina. Da må vi hele tiden være villige til å bli bedre ryttere og kusker. Husk at 70% av hestene som må avlives, er på grunn av skader på frambeina. La oss gjøre alt vi kan for å ha sunne og friske hester.
Rytterhilsen Bernt-Håkon
 

Spørsmål fra Pennypost nr. 2/2010

Er hesten klok eller dum?
Et dumt spørsmål …

Hesten er så klok som den trenger å være for å være hest. Ut fra menneskelige mål er hesten dum, men vi må vurdere om hesten er godt utrustet til det livet den er skapt til å leve. Hesten skal kunne bøye hodet og ete gras, og den skal kunne se og høre, slik at den kan holde seg unna farer.
Det du altså må passe deg for er å tillegge hesten intelligens i menneskelig forstand. Du skal heller ikke glemme at det er like store forskjeller i intelligens fra et menneske til et annet, som fra hest til hest. Så derfor kan vi godt si at det finnes både kloke og dumme hester.
Feilen er at vi tror hesten tenker som et menneske, og hesten tror vi tenker som en hest. Den eneste løsningen er at vi lærer oss hestens måte å «tenke» på. Jeg skriver «tenke» i anførselstegn, for hesten tenker ikke sånn som vi mennesker gjør. Hesten har ikke evnen til å planlegge i framtiden. Den resonnerer ikke, den bare reagerer og det gjør den bare i forhold til nuet.
Dersom vi lærer oss å forstå hestens instinkter, vil vi lettere forstå dens atferd. Vi må ha som mål å tilpasse bruken av hesten etter dens natur. Satt på spissen: «Du skal være en god hest for å være en god hesteeier!» Grovt sagt er det fem ting som står i hodet på en hest til enhver tid, og som ofte volder oss hodebry:
1. Mat. 2. Mat. 3. Mat. 4. Hvor er det andre hesta? 5. Hvordan skal jeg slippe å jobbe?
Det er ikke så rart at hesten bruker så mye av sin hjernekapasitet på å tenke på mat. I vill tilstand spiser hesten ca 19 timer i døgnet.
Så hvordan tilfredsstiller vi hestens spisebehov? Våre hester blir fôret 6 ganger i døgnet, pluss tilgang til beite eller rundball når de er ute. Forsøk har vist at hesten fordøyer maten best hvis den får mat 9 ganger i døgnet. Dette er jo praktisk veldig vanskelig for den enkelte hesteeier, men det sier noe om at jo flere ganger i døgnet hesten får mat, dess bedre er det.
At hesten er opptatt av hvor flokken befinner seg, er heller ikke rart. Hesten er et flokkdyr som i vill tilstand ikke hadde overlevd uten flokken.
Nesten alle hester er ut fra sin natur late. De går raskere til stallen enn fra stallen. Husk at de er skapt for, rolig og bedagelig, å gå og spise – gå og spise …
Med håp om bedre forståelse!
Hestlig hilsen fra Bernt- Håkon
 

Spørsmål fra Pennypost nr. 1/2010

«Hvordan prater hester med oss?»

Vi kommuniserer mest med ord. Hesten derimot, bruker mest kroppsspråk, men den prater også. Følg med på hva slags lyder den lager i ulike situasjoner. Du vil oppdage at hesten har et ganske variert språk.

Vrinsking
At hesten vrinsker eller knegger kan bety «hvor er du»? «hva skjer»? eller «så fint å se deg». Når hesten ikke vet hvor de andre i flokken er, kan du også høre vrinsk. Hesten har en fantastisk hørsel og kan høre over lange avstander. Jeg gjorde et forsøk en gang: Jeg rei ca 5 km vekk fra stallen og stod rolig presis klokka 12. Da hadde jeg gjort avtale om at de skulle slippe ut hesta hjemme på stallen, og jeg visste de ville vrinske. Og da svarte altså min hest!! Hestene kjenner også stemmen til sine venner, og vil bli skeptiske hvis det er en fremmed hest som svarer. En hoppe med føll vil også vrinske, dersom hun synes føllet kommer for langt unna.

Humring
Det er alltid hyggelig å komme i stallen og bli møtt av «m- hm-hm-hm-» « Det var godt at du kom! Jeg vil ut å leke og spise» Når det er rideleir her og stallen er full, opplever jeg ofte at hester humrer og sier: «Kom og hils på meg, jeg vil ha kos!» Det er gode stunder som jeg med glede tar meg tid til. Hoppa bruker det ofte til å fortelle føllet at «du er god du, ungen min».

Snøfting
Når hesten opplever noen ukjent og skremmende blåser den hardt gjennom neseborene, som et nys for å gi en advarsel. Den kan snøfte flere ganger for å skremme bort det som er farlig. Hesten står som regel med høyt hevet hode og ørene oppmerksomt rett fram. Dersom hesten ikke forsoner seg med faren, er den hele tiden klar til flukt. Jeg hadde en gang en hest som var utrolig redd for elg. Hvis vi var så uheldige å møte en elg, blåste hesten som en trompet, ville hjem og turen var ødelagt.

Prusting
Dette er tegn på at hesten er avslappet, at den begynner å bli varm i kropp og muskulatur. En kan også høre hesten grynte og stønne under en kraftanstrengelse. Dette opplever jeg som godlyder.

Skriket
Er en lite hyggelig lyd som sier «ikke kom for nær» «Du er fremmed og farlig» Det er heldigvis ikke ofte jeg har opplevd dette, men dersom en ekstremt lavrangshest, kommer inn i en fremmed flokk, kan du oppleve en slik reaksjon.

Hvining
Dette er en naturlig måte fremmede hester møter hverandre på. Hviningen er kombinert med et meget variert kroppsspråk; klar til å bite, flate ører, snu til bakparten og kanskje sparke. Det hele for å gjøre klart «hvor er du på rangstigen?» Det er viktig at det er orden på rangordningen i en hesteflokk. Da blir det best å være hest.

Føllbiting
Unge hester kan klakke med kjeven når de nærmer seg eldre hester. Dette betyr «jeg vil ikke slåss! Jeg er så redd at jeg holde på å tisse i buksa!» Hester langt nede på rangstigen kan beholde denne oppførselen i voksen alder.

Så nå håper jeg du vil lytte mer til hestene og bedre forstå hva de sier. Jeg bruker selv litt humrende stemme når jeg prater med hesta, det liker de!
 

  Spørsmål fra Pennypost 12/09

  «Hei,
 jeg har en ponni ved navn Pærla. Vi fikk henne 3. mai, hun er grei å ri, men når hun er i boksen er hun kjempesur og hun har prøvd å sparke både meg og mamma. Det går bra nå, men hun er ennå kjempesur i boksen, så jeg spør deg; hva skal vi gjøre for at hun skal slutte å være så sur?» Hilsen Silje

Hei,
Og gratulerer med ny hest, Silje. Fint at hun er grei å ri, men synd at hun er så sur på stallen.

Nå kjenner ikke jeg historien til Pærla, jeg må derfor gi noen generelle råd for hester med stalluvaner.
Som jeg har skrevet før, så er det viktig at hestene ikke spiser i en stresset situasjon. Derfor forer vi på Peer-Gynt Rideleir aldri når hestene står inne. Hestene går ut på beite/i paddocker når vi tar møkk og forer. På den måten kommer alltid hesta inn til ferdig servert mat. Jeg har lang erfaring med at dersom man bruker denne metoden, blir mange stalluvaner borte. Gode stallrutiner er viktig. Stallen er hestens hjem og der skal det være godt å være. Variasjonen mellom å slippe ut og inn er godt og psykisk helsevern for hesta.
Men så var det jo Pærla da, som fortsatt er kjempesur. Mitt råd er at du hver gang har med en liten godbit, som du gir i krybba – og ikke fra hånda. (Da kan hun lett bli nappete). Pærla vil da forbinde at du kommer med noen godt. Når du pusser og saler henne bør du alltid binde henne opp, slik at det er du som har hele kontrollen. Kanskje du skal sette henne i stallgangen eller binde henne opp ute. Det er om å gjøre å få boksen til et best mulig sted å være. Bruk gjerne tid på å klø henne i manken, eller sette deg inne hos henne og hviske en masse «gode ord». Få henne til å glemme at boksen forbindes med stress, mas, stell, puss og stramming av gjord, osv.

 For hester som i sitt naturlige liv er skapt for å gå å spise 18–19 timer om dagen, er det ikke så rart at hesten opplever boksen som et fengsel. Når vi har rideleir slipper vi hestene ut fire ganger om dagen og på nattbeite. Ellers i året slipper vi dem ut tre ganger pr. dag og de går ute 8-9 t. pr. dag. Tre ganger inn til ferdig dekka bord med mat i krybba, og om litt vil de ut igjen i frihet eller jobb. Det er variasjon, variasjon, variasjon i dagens rytme, noe som gir glade hester både i arbeide og fritid.
Den nye dyrevelferdsloven krever minst to timer utegang pr. dag, noe jeg synes er for lite.

 Til slutt noen ord om å gjøre boksen til Pærla triveligere: Du kan feste opp en klømatte på veggen. Du kan henge opp en slikkekube med forskjellige smaker. Vi bruker «psykopinner», furupinner som vi borer et hull i og henger opp i en tråd. Hesta elsker barken og resten blir til fin ved. Pass på at hun også får ro på boksen, og det er ikke alle hester som liker å bli kosa med til alle tider. Om det er flere hester på stallen, tenk over om hun trives med naboen sin, eller om dere skal bytte litt om på plassene.

Håper du og Pærla blir gode venner også inne på stallen. Lykke til!

Spørsmål fra PPost 11/09

  Jeg lurer på hvordan man rir uten sal, fordi jeg synest hesten blir kvalt av grimen (hodelaget) og salen.» Hilsen, Bensanjo

Hei,
Det er en misforståelse at det er bedre for hesten at vi rir barbakk. En godt tilpasset sal, som ligger jevnt mot hestens rygg er det beste for hestens rygg. Da blir rytterens vekt godt fordelt. Et godt råd er å la en saltilpasser eller en person som kan saltilpasning hjelpe deg.
Det at du synes hesten blir kvalt, er at det er ganske vanlig at hesten blåser seg opp når du strammer gjorden. Det er viktig at du strammer flere ganger. Først strammer du bare slik at salen ligger på plass. Etter noen minutter kan du etterstramme, og når du har leid hesten ut kan du etterstramme igjen, før du sitter opp. Noen etterstrammer også etter at de har satt seg opp i salen. Brukes det litt tid på dette vil ikke hesten føle seg «kvalt». En riktig tilpasset sal krever heller ikke at den må være så veldig strammet, da en riktig tilpasset sal ligger riktig og godt på hesten.
Mange tror at dersom hesten er øm i ryggen, er det godt for hesten at vi rir uten sal. Slik er det ikke! Inne i rompa vår er det to ganske spisse sitteknoker, som vil irritere hestens rygg-muskulatur.
Det er mye bedre å fordele rytteren vekt ved hjelp av salens flater.     
Dette må ikke føre til at dere ikke rir hesten til og fra beite, ut å bade eller lignende uten sal. Det er det ingen som har vondt av, men tyngre og mer arbeid bør foregå med sal på.
Når du skriver at hesten blir kvalt av grimen, går jeg ut fra at du mener hodelaget. En riktig tilpasset grime er det ingen hest som blir kvalt av. Jeg foretrekker selv en lærgrime. Da blir det hud mot hud.
    Et riktig tilpasset hodelag er ikke ubehagelig for hesten å ha på seg. Det er igjen en fordel å få hjelp av en hestekyndig til å tilpasse hodelaget. Det er også viktig å få hjelp til valg av riktig bitt. Den åpne delen inni munnen er ikke like stor hos alle hester. Derfor vil et tykt bitt passe for noen og et tynt bitt passe for andre. Lengden på bittet er også avgjørende for at det skal ligge godt i hestens munn.
    Derfor er det viktig at du prøver deg fram. Følg med på at hesten din har det bra, aksepterer og respekterer det utstyret som blir tatt i bruk, ingen hester skal føle seg «kvalt».
Lykke til!

Spørsmål fra PPost 10/09

Hvor høy kan jeg være for min ponni?
Jeg har fått mange spørsmål om dette og hvilken type hest du skal velge. Derfor  har jeg forsøkt å lage en tabell som gir veiledende tall for hvor stor og tung man bør være på ponnier.  

                                                 Ponniens høyde          Rytterens høyde         Rytterens vekt

Kategori 4 ponni              Under 112 cm                   130 cm                     45 kg

Kategori 3 ponni               112- 127 cm                     140 cm                      55 kg

Kategori 2 ponni               127- 137 cm                     150 cm                      60 kg

Kategori 1 ponni               137- 147 cm                     160 cm                      65 kg

Hestestørrelse            147 cm og oppover        170  og oppover     70 kg og oppover

Det er meget viktig at du ser på dette som omtrentlige tall. Du kan godt ri på en ponni som er «for liten» dersom du er en erfaren og balansert rytter. Små ryttere kan godt ri på store hester, som er trygge og lette å ri. Jo tyngre du er dess viktigere er det at du er en balansert rytter. Dersom du skal ri konkurranser må det være harmoni mellom ponni og rytter. En konkurranserytter må også følge reglementet til Norges Rytterforbund. KR1.§122 sier mye om rytterens vekt og høyde og aldersgrenser. KR1.§123 sier mye om hesters og ponniers høyder. Reglementet finner dere ved å gå inn på www.rytter.no. Dommere på et ridestevne kan nekte deg å ri til start dersom du er for stor for din ponni. Det er et vanskelig tema som jeg tar opp denne gangen og som er vanskelig å gi «riktige» svar på.  Ta for eksempel islandshesten, den er jo kjent for å bære tunge og store ryttere uten problemer. Så når du skal vurdere om du er riktig størrelse for din ponni må du bruke sunn fornuft.
Det fins mange fine ponniraser å velge mellom. Blandingsponnier blir mye brukt i konkurranser. Det som er viktig å huske er at ponniraser er sent utviklet, og ikke skal settes i ordenlige arbeid før de er 5 år.
    Dersom du er en nybegynner anbefaler jeg en voksen ponni (ca 10 år) som er rolig og avbalansert. Dersom du er en mer erfaren rytter er det fint å få tak i en læremester, som er veloppdragen og som kan delta i dressur, sprang og rytterleker. Hvis du ikke har anledning til å gå på rideskole eller har noen til å hjelpe deg, vil jeg anbefale å dra på en god rideleir. Her på Peer-Gynt Rideleir, vil vi gjerne gi en realistisk opplevelse av det å ha hest.
Til slutt: Hvis du har vokst fra ponnien din, kan du få stor glede med å kjøre den. Lykke til for alle ponnielskere!

Spørsmål fra PPost 9/09

Ridelæreren min sier av og til at jeg må få «bedre kontakt med hestens munn». Men jeg skjønner ikke helt hva hun mener. Hvordan gjør jeg det, eller hva mener hun?
Hilsen Ingvild

Hei,
Jeg tror jeg forstår hva hun mener, fordi jeg har samme problem med mine elever. 75% av mine ryttere har, når de kommer på rideleir, ikke forståelsen for hva det betyr å ha en myk og stødig hånd, som har en stabil kontakt med hestens munn.

Det er vanskelig for uerfarne ryttere å holde hendene i ro, og derfor er det nesten umulig å forlange god kontakt med hestens munn.
Når du er blitt så god til å ri at hånda er i ro, må du jobbe det du kan for å få til en myk kontakt med hestens munn. Det vil si at du hele tiden har kontakt med hestens munn, slik at du hele tiden kan støtte hesten og vise hvor den skal bevege seg. Da må det ikke være slakk på tøylen. Gode rideskolehester som går mye på firkantsporet, trenger nesten ikke styres, og lærer oss derfor ikke god kontakt med hestens munn. For å hjelpe elevene til å «ta styringa» krever jeg at elevene selv stadig tar 10 meters volter eller vender over banen fra langside til langside. Det er smart å benytte bokstavene for å komme rett på punktene. Vender du ved R, skal du komme rett til S, vender du på P, skal du komme til V, osv.osv. Altså ikke en stor bue. Vendingene må utføres så du rir et bøyd spor, og så et helt rett spor, så bøyd igjen. Voltene må være pinlig nøyaktige. Ikke 5 eller 12 meters volter, men 10 meter hver gang og sirkelrunde.

En annen øvelse er å ri rett opp midtlinjen. Det er ikke så lett å ri på helt rett linje. Hvis du ikke har god kontakt med hestens munn da, vil det se ut som hesten er beruset. For å holde hesten på en riktig bue på bøyde spor er det viktig ikke bare å dra i innvendig tøyle, men gi god støtte på utvendig tøyle samtidig.
Lykke til, Ingvild, og andre som vil ha bedre kontakt med hestens munn.


Spørsmål fra Pennypost 7/09

Hei, Malin L.
Her kommer svarene på dine spørsmål.
1. Hvor lenge kan du ri en fjording eller islandshest?
Begge disse rasene er kjent for å leve lenge. Jeg kjenner til flere rundt 30 år, som fortsatt går i lett arbeide. Det er ikke alderen, men helsetilstanden som bestemmer hvor lenge vi kan ri på hestene.
2. Har du tips om hvordan man skal håndtere hester som biter når du tar i grimen?
En slik uvane kan oppstå fordi man som regel tar hesten bort fra noe den liker, som mat eller godt beite. Du kan gi den en godbit, og prøv så ofte som mulig å leie hesten bort til noe godt. Som en bedre del av beite eller bort til kraftforet, slik at den forbinder noe positivt med at du tar i grima. Du kan også irettesette slik atferd ved å bestemt si nei og riste i grima. En god vane er også å alltid benytte leietau når du leier hesten din. Dette er mer behagelig for hesten da dere får mer avstand til hverandre, og du ikke blir «hengende» i grima. Med leietauet er det også bedre for deg å korrigere uvaner når du har et tau og holde i.
3. Kan fjordinger eller islandshester gå ute hele året uten dekken?
Ja, alle hester kan være ute hele året. Det som er viktig er at de vennes til utelivet fra høsten av, så får pelsen sette seg etter behov. Hester som går på utegang, må ha tilgang til et leskur til vern for vær og vind. I leskuret skal det være tørt og god mulighet til å ligge. Det beste for hesten er at de er flere sammen, husk at hesten er flokkdyr. Og ved utegang kommer nok dette instinktet sterkere fram, og det er slitsomt å være alene på vakt hele døgnet. Det må være god plass til alle som deler leskuret, og hestene må ha tilgang til frostfritt vann.
4. Hvor farlig er det for hester å spise smørblomst på beite?
Min erfaring er at hestene selv styrer unna smørblomstene og de finner andre planter og gress som ikke er giftige. Er beitet fullt av smørblomster og lite/ingen tilgang på annet gress, bør man finne seg et annet beiteområde. Smørblomsten blir for hestene ugress – undersøk om du kan sprøyte beitet ditt for ugress.
5. Hva er sporer, og hva brukes disse til?
Sporen festes  på hælkappa. Den brukes til å forsterke sjenkelen. Det finnes mange typer; fra korte, milde til litt lengre og skarpere. For å bruke sporer når man rir må man være så god til å ri at man har god kontroll på sjenkelen og ikke forstyrrer, irriterer eller gjør hesten frustrert.
6. Har du et merke ridehjelm å anbefale?
Det er heldigvis slik at vi har fått felles europeiske sikkerhetsregler for godkjenning av ridehjelmer. De som er godkjent har et CE-merke inni hjelmen. Det finnes mange forskjellige typer hjelm. Det som er viktig er at den passer til ditt hode – at den sitter godt, ikke klemmer og  er behagelig å ha på hodet. Dette har jeg snakket om i tidligere Pennyposter. Mange er også utstyrt med lufteventiler som kan være godt å ha om sommer en.
7. Hva er det verste som kan skje om du traver eller galopperer på asfalt?
På for hardt underlag kan du overbelaste hestebeina, noe som kan gi alvorlige skader på sener og ledd. Derfor er det en god regel å ikke galoppere på asfalt. Derimot kan det styrke sener og ledd med lett og kort travarbeide på asfalt i korte økter. Grus og sand gir et mykere og mer sviktende underlag som passer bedre for hestene.


Spørsmål fra Pennypost 6/09

«Hei,
 Jeg liker spalten din veldig godt. Bra du hjelper så mange ryttere. Når man rir ute på veien for eksempel, er det en bestemt diagonal å ri lett på, eller kan man bare velge?» Hilsen Hanna

Hei, Hanna!
Det er hyggelig at du liker spalten min. Når det gjelder ditt spørsmål, så er det en god regel å sitte ned på utvendig diagonal når du rir lettridning. Du sitter da ned når utvendig frambein går ned i bakken. Det hjelper å gløtte ned på skulderen for å komme i riktig diagonal. Det er best for hesten at du skifter diagonal så den ikke skal bli ensidig belastet. Og du gjør det lettere for hesten å ha en god balanse. Når du skifter hånd/retning på ridebanen, skal du også skifte diagonal. Du gjør det ved å sitte over to steg/takter. Når du rir på tur bør du også skifte på høyre eller venstre diagonal. Dette for å hjelpe hest og rytter til å være i balanse. God tur på riktig diagonal.

«Hei, Bernt-Håkon!
Ponnien min liker egentlig å hoppe, men han legger litt på øyra når eg hoppar med han. Han blir litt sånn på sprangtreninga, er redd han ikke liker seg. Men han blir jo veldig gira på sprangstevner og sånt, så han elsker å hoppe. Har eg feil bitt eller hva mener du?» Hilsen hestegal jente

Hei, hestegal jente!
Så heldig ponnien din er som har en så omtenksom rytter. Flott at du følger med på ponniens væremåter! Der kan du lære mye og bli godt kjent med ponnien din. Men det høres ikke ut som du har et stort problem. Det er mange gode spranghester som legger på øra når de hopper. Men ørespillet kan også fortelle oss mye. Så dersom det er helt nytt, dvs har dukket opp nylig at han legger på øra, bør du nevne det for ham/hun du har sprangtrening med. Gå over og se om ponnien ellers er i fin form og at utstyret fortsatt passer. Lykke til!

«Heisann!
 Jeg er ei jente på 13 år og har en shetlandsponni på for. Jeg veier mellom 50 og 55 kg. Er jeg for stor til å ri den da? PS. Hun er veldig kraftig.» Hilsen Hanne

Hei, Hanne
En shetlandsponni kan bære 60 kg. (Dette gjelder ikke minishetlandsponnier) Det er en fordel å ikke være for lang. Da blir det vanskelig å være en balansert rytter. En godt trent shetlandsponni er en sterk liten hest og kan faktisk dra sin egen vekt (200-300 kg.)Håper du får mye glede av ponnien din. Føler du at du er for stor, kan du jo bruke den som kjøreponni om den er innkjørt.
Rytterhilsen, Bernt-Håkon
 

Spørsmål fra Pennypost 5/09

Hei!
«Ponnien min har masse energi uansett hvor mye jeg rir henne. Rir henne nesten hver dag, men hun er like hyper, uansett. Hun har fått B-vitaminer, men det hjelper ikke… Har du noen tips.» Hilsen Frode H.

«Er det noe å gjøre med hester som løper ut? Jeg steller en islandshest/fjording på 19 år. Det er sånn at man må planlegge hvor man skal galoppere med henne. Det må liksom være en vei som tar slutt, for det er totalt umulig å stoppe henne! Når vi hopper hinder med henne, er hun ganske snill, da skjer det bare av og til. Det som er dumt, er at vi ikke har ridebane. Det går an å stoppe henne hvis en annen hest galopperer og stopper foran henne, men det går ganske fort da, og det kan jo være skummelt. Går det an å gjøre noe?» Hilsen Siren K.

 «Eg lurer på om det finnes en måte å få roet hesten min på før den tar et hinder? Eg rir en hest på rideskolen som elsker å hoppe, men hun blir stressa før et hinder, og det er vanskelig å holde kontrollen over henne.» Hilsen PK- medlem.

Denne gangen har jeg valgt å svare på tre spørsmål samtidig. Alle har problemer med at hesten løper av gårde. Husk at det er en meget god egenskap at hester er vel framme, slik at man slipper å drive dem fram hele tiden. Vanskeligheten oppstår når dere ikke greier å kontrollere framdriften og hesten ikke svarer for anholdende hjelpere. Noen hester tåler ikke energifôr, som for eksempel havre. Men det finnes nå flere fôrblandinger som dere kan bruke uten havre. I vår stall har vi ei hoppe som er ganske het i hodet, og i tillegg til å kutte ut havren ga vi henne magnesiumtilskudd. Det hadde god virkning. Både hun og vi fikk et bedre liv. Når hestene løper ut er det farlig å være rytter. Da er det viktig å planlegge nøye, slik at man vet at det ikke skjer. Eller bare rett og slett unngå å galoppere! Min første hest løp løpsk og kunne bare kontrolleres med et skarpt bitt. Jeg tok på gummibitt og unngikk galopp nesten et helt år. I den tiden jobbet jeg bare med tempovekslinger, tempovekslinger og atter tempovekslinger. Skritt, øket skritt, trav skritt holdt, trav øket trav kort trav holdt. Hele tiden variasjon på bøyde spor og rette spor. Men aldri øke mer enn at man har kontroll. Vær tålmodig, snakk rolig til hesten, trekk pusten, pust godt. Unngå å bruke makt.
Dersom dere ikke har ridebane, kan dere kanskje finne noe som kan ligne. En snuplass eller en parkeringsplass. Det skal ikke så store plassen til for å få gjort noen øvelser. Unngå trafikkerte områder slik at dere får jobbet i ro.

 Det at hestene elsker å hoppe er en fin egenskap, men ikke hvis man ikke har kontroll. En fin øvelse er da å bygge opp et lavt hinder midt på ridebanen og ri et åttetall ca.10 m foran hinderet i rolig trav. Hesten vi da se på hinderet to ganger, men hold hesten i åttetallet, helst til den ikke «tenner» eller stresser på hinderet. Da først lar vi den få hoppe, og så skifte hånd og nytt åttetall på den andre siden og gjenta øvelsen. Etter hvert kan dere bygge en lav bane og fortsette å legge inn åttetall eller volter og ri litt dressur med tempovekslinger mellom hvert hinder. Varier øvelsene og vær tålmodig, og dere vil forhåpentligvis lykkes. Denne sprang/dressurøvelsen skulle alle bruke. Jeg pleier å si det slik: Sprang er dressur med noen bommer som skal hoppes over. Balansert hest og rytter i riktig tempo, gode rideveier og full kontroll gjør en hest til en god spranghest.

Jeg har også i tidligere nummer av Pennyposten skrevet om hester som ikke alltid er like samarbeidsvillige. Ta en kikk nedover her, så finner dere dette.

Rytterhilsen Bernt-Håkon Andresen

Spørsmål fra Pennypost 4/09

«Jeg er en jente på 14 år, som skal ha hest, men det jeg lurer på er: Hvor høy bør hesten være? Og hva er maks? Er det lurt å ha en ekstra hest på for, slik at hesten jeg kjøper får en kamerat? Burde jeg ha en hest på for før jeg kjøper en selv?» Hilsen Karoline

«Har jobbet som stallhjelp, og da red jeg som regel en traver ved navn King. Han var veldig spretten av seg, så jeg har god erfaring med å holde meg på hesten. Men siden det er førstegangshest så vil jeg gjerne ha en hest som ikke er for stor …  Derfor lurte jeg på om du hadde forslag til hest. (Har veldig lyst på knapstruper, jeg liker flekkete hester.» Hilsen Silje

«Det hadde vært toppers om dere kunne skrive hvilken høyde det burde være på ponni/hesten når man f. eks. er 150 cm høy.  Jeg er i tvil om hva type hest jeg skal anskaffe meg. De fleste ønsker vel en kjapp hest, men ikke jeg – jeg vil ha en med myk gyngegalopp. Håper dere svarer meg.» Klem Marita

  Hei, Karoline, Silje og Marita!
Denne gangen har jeg slått sammen tre spørsmål, siden alle handler om å skaffe seg hest. Det er ikke lett å gi råd om dette da jeg ikke vet noe om rideferdigheten, hestekunnskapen og ikke minst personligheten deres. Derfor er det best å benytte en veileder som er hestekyndig og som kjenner dere når dere skal kjøpe hest. Noen generelle råd kan jeg gi. Uerfaren rytter lykkes best med en erfaren hest. Størrelsen på hesten er ikke viktigst, men at dere passer godt sammen. OL-mester i feltritt, Mike Todd, var lang og rei på en liten hest. Men de var i balanse og harmoni.  Hvilken rase man skal velge er heller ikke så viktig. Det viktigste er å finne en som passer deg. Det finnes ingen rase som med sikkerhet er snill. En hest med gyngegalopp er vel en hest med gode bevegelser, og det er viktig for en hest. Da er det greit å se etter ridehest-raser. Det du også skal gjøre er å prøve hesten et par ganger før du bestemmer deg. Få gjerne med en som kjenner hesten fra før og kan gi deg noen gode råd i starten. Det er ikke hyggelig å ha en hest som er veldig sterk og vil løpe ut med deg. Travere som har gått løp er ofte sterke. Det vi også skal huske på er at disse er avlet for å trave fort, og dette er noe de har i seg. Men det er også en god egenskap at hesten er selvgående, slik at du slipper å drive hesten fram hele tiden.  Det er ikke så lurt å velge hest etter fine farger og flotte avtegn. Det er hyggelig med en pen hest, men du verden hvor mange gode hester jeg har sett som ikke hadde topp utseende! Da er det viktigere å se på eksteriøret på hesten, hvordan den er bygd – det kan være en liten pekepinn om den kan være noe for deg. Gemyttet til hesten er viktig. Hesten må være vennlig og tillitsfull, søke kontakt med deg. Den må være lydig å leie, stelle, lett å sko, laste på henger, osv, osv.
Det er ikke billig å holde hest. Så det er lurt å bruke litt mer penger på å kjøpe hesten. Du skal tross alt kanskje ha den i mange år.  Det er lurt å få en hestekyndig veterinær til å sjekke hesten før du bestemmer deg. Når du endelig har fått lov og anledning til å skaffe deg en hest, er du så glad at du ofte glemmer å tenke på de negative tingene. Få med en voksen, hesteskyndig person som kan være litt kritisk. Det finnes så mange hester som er til salgs, ta deg god tid, undersøk grundig, er det mulig få gjerne hesten på prøve noen dager. Det er viktig at hesten passer deg!  Bruk kjøpekontrakt. En slik får du hos Norges Rytterforbund. Å ha hest, er et stort ansvar. Derfor er det lurt som Karoline foreslår å først ha en hest på for. Hester er flokkdyr og trives best sammen med andre hester. Et erstatningsdyr kan for noen være et alternativ. En egen hest til selskap krever både mer tid og penger. Det er ikke noe ok liv for en hest å bare være selskapshest. Lykke til!
Rytterhilsen fraBernt-Håkon

Spørsmål fra Pennypost 3/09
Hei,
Før så elsket eg å ri sprang, men etter at eg red sprang med en hest som ofte refuserte, ble eg mer og mer redd for å ta sats før hinderet siden eg alltid tror eg skal falle av. Eg elsker sprang fremdeles, men er fremdeles litt redd for det. Hvordan kan eg bli kvitt redselen? Hilsen Elisabeth

 Ja, Elisabeth det er moro å ri sprang, men ikke når hesten stopper foran hinderet hele tiden. En kan bli redd av slikt. Jeg tror løsningen for deg er å begynne på det helt grunnleggende, legge bommer utover banen, som en enkel sprangbane, øve på å få hesten lydig for fremad- drivende og anholdende hjelpere. Vær også nøye med veiene mellom bommene, og tempoet mellom og over bommene. Når du føler dette går bra, så bygger du opp 10 cm, 20 cm, osv. Hopp mye lave hinder til du føler deg trygg, så vil du få gleden tilbake og redselen kommer til å forsvinne. Begynner hesten å refusere igjen bør du gå ned på høyden. Les også Pennyposten nr. 7, der har jeg skrevet om sprangridning. Se også www.pennyklubben.no under Hestesnakk.

 Hei,
Jeg har fått ny forhest, åh, det er kjempegøy å ri ham! Men med den første forhesten min har jeg et problem. Saken er: Han er blitt skikkelig vrang å holde på med, jeg har ridd ham  i ett år og plutselig har han blitt veldig frekk. Han steiler mot meg i boksen, og hvis jeg rir og det kommer en annen hest er det akkurat som han prøver å beskytte meg uten grunn. Casimir finner også på å steile og bukke i galoppen, hva er grunnen til det? Jeg skal begynne å ri og trene mye sprang og dressur. Jeg gleder meg, jeg skal ha ham til å hoppe 60-70 cm. Han er bare 1, 11, men han er flink og galopperer i jevnt tempo med en ponni på 1, 45. Hilsen Natalie.

Hei, Natalie,
Det er alltid vanskelig å gi råd når jeg ikke kjenner deg og hesten. Men en hest som steiler mot deg i boksen kan være farlig. Jeg vil anbefale deg å binde opp hesten når du steller den på boksen. Jeg tror ikke han beskytter deg. Han er nok mer interessert å forsvare seg selv. Selv om han er liten, kan han være høyranghest, og vil da prøve å hevde sin rang. Det at Casimir steiler og bukker i galoppen kan være av bare glede og overskudd. Ikke brems når dette skjer, men ri bedre fram før du roer ham ned. Dersom du mosjonerer hesten hver dag, sjekk om han får for mye energirikt fôr. I så fall må du kutte ned på det. Ulydighetene kan også skyldes andre ting. Vær flink til å følge med når de kjedelige tingene skjer. Tenk over om det er andre ubehagligheter rundt og for hesten din. Har den vondt et sted eller er det andre årsaker til reaksjonene hans? Kanskje du og skal søke råd hos noen som har litt mer erfaring enn deg selv. Det er viktig å ta disse tingene på alvor før de forsterker seg enda mer. Så lenge hesten gjør slike ulydigheter ville jeg vente med sprangtrening og heller konsentrere deg om dressurarbeidet. Lykke til, det hadde vært moro å høre hvordan du løser problemene,Hilsen Bernt-Håkon

  Spørsmål fra Pennypost 2/09
Hei! Hesten jeg skal ri til høsten, Wennja, en nordlandshest, er litt sånn at hun gaper opp og tar hodet så høyt at jeg ikke klarer å få på hodelaget når jeg skal legge det på. Hva skal jeg gjøre? Hun blåser også opp magen når jeg skal stramme gjorden, hva skal man gjøre da?

Passer bittet til hestens munn? Noen hester trives med et tykt bitt, andre med tynt bitt. Ligger det riktig i munnviken slik at det ikke kniper? Er det for trangt eller for langt? Her kan du sikkert få hjelp av et erfarent hestemenneske. Få en veterinær til å ta en titt om alt er normalt, er det kanskje ulvetanna som ligger vondt i veien for bittet? Om vinteren må vi tenke over at et kaldt bitt er ubehagelig å få i munnen, det bør varmes opp på forhånd. Har hesten kanskje hatt en vond opp-levelse med bittet i munnen? Man må aldri straffe en hest med kraftige rykk eller saging i munnen. Har det vært rideøkter/turer som ikke har vært så hyggelige for hesten? Tenk over om dette problemet har kommet nå, eller om det har blitt en dårlig vane å ikke ta bittet. Dersom du er overbevist om at det ikke er noe galt med bittet, kan du begynne med en øvelse som gjør at hesten forbinder noe godt med bittet. Hver gang du skal legge hodelaget på, har du en godbit i hånda du fører bittet inn i munnen med. Det kan være litt havre/kraftfor, en liten bit gulrot eller hva som helst av godbit. Når hun legger hodet høyt opp kan du la den andre hånda bli overhodet hennes mellom ørene. Legg et lite press på den, når hun søker ned, ta presset bort. Legg presset på igjen om hodet søker opp igjen, osv. Med litt konsekvent jobbing her tror jeg ikke det tar lang tid før Wennja tar bittet.

Når det gjelder ditt andre problem, at hun blåser seg opp når du strammer gjorden, skal du også tenke på at det skal gjøres på en skånsom måte. Når en hest er motvillig til å få strammet gjorden kan det være flere årsaker. Benytt en gjord som har «riller» på spenna, den glir da mye lettere i spenna når du skal feste/stramme gjorden. Bruk en gjord som er så lang at du i første omgang bare kan feste uten å stramme gjorden. Bruk en gjord som ikke er for smal eller kan gi gnaging og ubehag ved bruk. Vær sikker på at salen du bruker passer din hest, at det under arbeid og bruk ikke er noe ubehag for hesten. Det er ikke kun en stram gjord som bestemmer at salen skal bli liggende under rideøkta. Husk at de fleste hester blåser seg opp ved oppsaling. Dette gjør de i selvforsvar for å unngå press. Ikke ha som målsetning å stramme gjorden ferdig når du saler opp. Ved å gå ut av stallen vil hun slappe mer av i buken, og det er klart for å stramme inn litt til før du stiger opp. Når du stiger opp er det en fordel å benytte en krakk eller en annen forhøyning, slik at du minsker trykket på manken og gjorden. Her på Peer-Gynt Rideleir sitter vi opp annen hver dag på venstre og høyre side for å unngå at hesten får ekstra trykk bare på ene siden. Dette fungerer fint både for store og små ryttere. Du kan også for siste gang sjekke om gjorden er for løs etter at du har kommet opp. Hele poenget er å unngå at hesten plutselig får et kraftig press på buken, men at gjorden skånsomt strammes slik at salen blir liggende stødig på plass.Lykke til!! Hilsen Bernt-Håkon

Spørsmål fra Pennypost 1/2009 

Kjære Bernt-Håkon.
«Jeg var på din rideleir i sommer (altså 2008) . Vil bare si at du er best og din rideleir ruler mest. Det jeg har lært av deg har vært til stor hjelp og gleder meg til neste sommer – for jeg kommer igjen! Har et lite problem. Mange sier til meg at det ikke gjør vondt for en hest å bli klappet. Vær snill å svar så jeg får vite og andre i Penny-klubben får vite.» Hilsen Alexandra

Kjære Alexandra.
Det var en hyggelig tilbakemelding fra fjorårets rideleir. Det er en glede å gå på ridebanen og forsøke å gi hester og elever gode råd og tips som gjør at de får det bedre sammen. Velkommen igjen. Er det vondt for hester å bli klappet?
Svaret er nei. Et vennlig varsomt klapp, kan nok oppfattes som positiv ros. Men mitt skrekk-eksempel er vinnere på ridestevner som i sin glede klapper hesten ekstremt hardt etter å ha avsluttet en klasse. Hva tenker hesten da? Har jeg vært flink? Men det gjør jo vondt! Resultatet av det blir frustrasjon og forvirring. Hesten har prestert bra og blir premiert med smerte …
Jeg er opptatt av hestens språk. Og jeg har aldri sett en hest klappe til en annen hest. Hester som liker hverandre klør hverandre i manken. De sier da «jeg vil være din venn. Det er godt når du klør meg.» Dette kan vi som ryttere utnytte. Vi har jo hendene rett over manken. Når vi vil fortelle hesten at den er flink, er det bare å bruke hendene og etterligne hestetennene. Det vet vi at hesten synes er godt. Derfor har vi et forbud mot å klappe hesta på Peer-Gynt Rideleir. Men vi opp-fordrer til å være rause med ros og kos. Men da heller klø enn klappe. Gode kløplasser er under hode, bak øra, under manen, ved manken og rundt rompetangen.

I en senere hesteprat skal jeg komme inn på to andre effektive måter å rose hester på. Den ene måten er å bruke den gode stemmen. «Fin hest, bra hest.» Et godt tips er å bruke disse orda når hesten spiser sitt kraftfor eller får en godbit. Hesten vil da forbinde de gode ordene, med den gode smaken. Den andre måten vi effektivt kan rose på er ettergift. Enkelt sagt er, for eksempel at du ber hesten bremse og hesten bremser lydig, da roser du den ved å lette på tøyletrykket, uten å miste kontakten. Hver gang du ber hesten gjøre noe og den lydig svarer letter du på trykket enten det er tøyle eller sjenkel. Vær raus på ros!! Så derfor klø, klapp, prat og ri med ettergift.

Gi gjerne en vennlig klapp, men aller best en god, grov klø. Det vet jeg hesten liker. Lykke til

Spørsmål fra Pennypost 12:

Hei, Bernt-Håkon! Hvordan skal jeg få hesten min til å bli snill på beite? Han er så vanskelig å få inn! Husker du Stigandi og Myrprinsen? Hilsen Tor

Hei, Tor,
For å ta det siste først, så husker jeg godt Stigandi og Myrprinsen som var her på rideleir. Både hestene og rytterne var hyggelige bekjentskaper som jeg håper å se igjen. Men selv om hestene er trivelige, kan de altså være vanskelige å få tak i på beite. Ofte kan dette forverre seg fordi det kan bli en stressituasjon hver gang hestene skal hentes. Her følger noen gode råd for dere som har «taksky» hest: Ha alltid god tid. Dersom du skal løse problemet må du ha stor tålmodighet. Forsøk å besøke hesten ofte på beitet, uten å måtte ta den inn. Gi den gjerne en godbit. Slipp ikke hesten uten grime mens du øver. Når du har fått tak i den, lei den bort til en del av det beste beitet, hvor det er godt med gress og slipp den igjen der. Under innøvningen er det en fordel at beitet er lite. Du kan også bruke en paddock. Lahesten få en godbit hver gang du tar tak i den. Hesten skal lære seg å tenke, her kommer godbiten min. Først når hesten villig søker til deg, skal den leies inn på stall. Da er det også fint med mat i krybba. Her på Peer-Gynt Rideleir fôrer vi aldri når hestene står inne. Vi slipper hestene ut, fôrer og gjør stallen ferdig, og hestene kommer inn til ferdig servert mat. Derfor har vi aldri problemer med «taksky» hest. Kanskje du kan lage en endring på dine stall og fôringsrutiner og dermed løse problemet? Når hesten går villig til stallen er det viktig at den får helt ro til å spise maten sin, minst en halv time, før du steller den og setter den i arbeid. Det er om å gjøre og få hesten til å forbinde stallen med et godt sted å være, mat og hvile.
Bruk gjerne ufyselig vær til å «redde» hesten inn til en god og lun stall. Dersom du etter å ha fulgt mine råd, fortsatt ikke får tak i hesten din, kan du oppsøke noen som er gode i rundpaddock-arbeid. Naturlig Hestevett kan her benyttes som hjelp. Vi må aldri glemme at hestens naturlige hjem er beitet, hvor den kan gå hele døgnet. Derfor må vi gjøre alt vi kan for at stallen blir et godt hjem, selv om det ikke er naturlig at hesten skal bo der. Hestlig hilsen fra Bernt-Håkon

Spørsmål med svar fra Pennypost 11

Denne gang hadde Sara mye hun lurte på. Jeg lurer på hvor gammel en hest kan bli ca? Burde hester bli ridd hver dag? Hva skal jeg gjøre hvis hesten får flått? Hva burde hesten ikke få spise når den er på beite? Hvor ofte burde hesten bli skodd? Kan du ri på hesten når den ikke har sko? Håper jeg får svar på disse spørsmålene :-) Hilsen Sara

1. Den eldste hesten jeg kjenner til er Old Billy som ble hele 62 år. Det er svært uvanlig. Dersom hesten lever et godt liv med riktig stell og bruk, blir den gjerne 20-25 år gammel. Ponnier, krysninger mellom rene raser og «urhester» (f.eks. fjording, araber og islandshest) kan ofte bli eldre. Jeg skulle ofte ønske at hesten ble like gammel som oss, slik at vi kunne vokse sammen i alder og visdom. Det er nemlig tragisk å fortelle at gjennomsnittsalderen på hester i Norge i dag er 7 år! Grunnene til dette er mange. En hovedgrunn, etter min mening, er at man kreveraltfor mye av unghesten. Det er «barnearbeid» å sette en to-tre åring i hardt arbeid og forvente prestasjoner, slik man gjør i trav- og galoppsporten! Vi ser at i ridesporten presterer hesten best fra den er 10 år til den er 16 år. Min beste hest, Peer Gynt, ble Norgesmester da han var 18 år! Så et godt råd er; skynd deg langsomt, før du krever for store prestasjoner.
2. Ditt andre spørsmål er vesentlig. Ja, du forlenger din hests liv ved å bruke den jevnlig. Derfor er det bra for en hobbyhest å bli brukt hver dag. Det er også viktig at bruken er variert. Når jeg selv hadde en travel konkurransesesong, ga jeg hestene to måneder fri med mye utegang i desember og januar.
3. Flåttbitt er vanligvis ikke farlig. Plukk av flåtten og desinfiser med væske eller salve. Dersom du merker at hesten blir uvel, bør du tilkalle veterinær.
4. Dersom hesten er i godt hold når den slippes på beite, trenger den ikke noe tilskuddsfor. En god regel er å gi hesten markekur før beiteslipp. Og dersom beitet er mye brukt av hest er det lurt å gi markekur også når hesten blir tatt inn fra beitet. Hold oppsyn med hesten på beitet. Særlig edle hester (fullblod) kan bli tynne, og må ha tilskudd av kraftfor. Det er noen planter som er giftige for hester, men dersom det er nok beite holder hesten seg unna disse plantene.
5. En god regel er at hesten skal bli skodd/spikket hver 6. uke. Et godt råd er å gjøre en avtale med din hovslager slik at hun/han automatisk kommer hver 6. uke.
6. Det er stor forskjell på hestens hovkvalitet. Jeg hadde en ponni som aldri ble skodd, selv om hun ble mye brukt. Men jeg har også hatt hest som ikke tålte å gå barfot før hun ble sårbeint. Så her må du bruke skjønn. En sårbeint hest har det vondt! Hovpleie er viktig, enten du skor eller ikke; at hovvinkelen er rett gir god beinhelse. Søk råd hos din hovslager som kjenner høvene til hesten din best. Rytterhilsen fra Bernt-Håkon Andresen


”Jeg har en snill Nordlandshest med leie uvaner. Han vil ikke ta bittet og han tygger  uvanlig mye på bittet”sier Kjersti fra Tretten. 

For at hesten lettere skal ta bittet kan det være en hjelp å legge en klype kraftfor under bittet i hånda di. Når den tar bittet villig trenger du ikke bruke godbit hver gang du legger på hodelaget. på bittet tyder på at bittet ikke passer eller at det ikke ligger rett tilpasset i munnen hans. Noen hester trives med tykke bitt andre med tynne bitt. Det kan og være for langt eller kort. Få med en som har litt mer erfaring enn deg til å se på dette. Mellom framtenner og jekslene ligger en ”ulvetann”. Dette er en tann som stammer fra den forhistoriske hesten og har ingen funksjon. Noen ganger ligger denne tanna i veien for bittet og det kan være ubehagelig for hesten. Det beste ville være om du søker råd hos en hestekyndig veterinær.  Han /hun kan gi råd, kanskje tanna burde trekkes ut.Lykke til!!

”Jeg har problemer med å sitte ned i galopp” Hilsen Vilde

Hei,
Dette kommer du til å klare. Stikkordet er trening, trening, trening. Begynn med å sitte ned i trav, gjerne med beina ut av stigbøylene. Når du føler du mestrer dette og er mer i takt med hesten, er tiden inne for å prøve det samme i galoppen. Jeg kan også anbefale at du skaffer deg litt undervisning fra en rideinstruktør.  Lykke til!

"Hei, Bernt-Håkon
Jeg har veldig lyst til å lære Natural Horsemanship Har du noen bøker du anbefaler? Hilsen Birgitte B. P."

Hei Birgitte.
Det er fint at du vil lære mer naturlig hestevett. Peer-Gynt Rideleir har praktisert dette i mange år. Det fører til at hestene og vi får et bedre liv. Heldigvis er flere og flere ryttere, trenere og instruktører blitt opptatt av å forstå hva hesten vil og tenker og med det kommer det også flere arbeidsmetoder for at hesten skal forstå hva vi tenker og vil. Pennyklubben har selv gitt ut en god grunnleggende bok i Horsemanship. «Guide for hestegale». Ellers vil jeg anbefale Monty Roberts «Fra mine hender til dine» utgitt av Landbruksforlaget. Og med tilgang til internett er mulighetene store ved å søke på Natural Horsemanship.

"Hei, Bernt-Håkon,
Hvilke bein kommer først i venstregalopp? Hilsen Vilde"

Hei Vilde.
Når du rir på venstre hånd (din og hestens venstre side vender inn mot banen/buen) skal du ri i venstre galopp. Da kommer venstre forbein lengst fram og først i bakken, og da er det best for hesten å balansere seg.

Hvor kan jeg begynne med hest?
I vårt langstrakte land, er det de færreste som har en rideskole til nabo, men det finnes mange alternativer: GARDSHEST. På landsbygda finnes det en del gårdbrukere som har hest på stallen. Ofte er slike hester ikke brukt så mye og kan derfor ha litt mye overskudd. Selv om bonden ikke alltid er den beste rideinstruktøren, har han ofte god hestekunnskap. Kanskje bonden kan lære deg å kjøre? TRAV OG GALOPPSTALLER er populære for mange unge. Her er det ofte stor fagkunnskap og dersom trenerne er villige til å dele dette med deg, kan du få stort utbytte av å være på en slik plass. RIDESKOLE: Med økende hesteinteresse blir det stadig flere rideskoler, men ikke alle er like gode. Det viktigste er at miljøet på rideskolen er godt, slik at unge og eldre, friske og funksjonshemmede kan trives med sin felles interesse – hesten. Dersom du kan velge mellom flere rideskoler, bør du ta en prøvetime, se deg omkring og stille deg noen spørsmål: 1) Er det hyggelig på stallen? 2) Er hestene velstelte? 3) Bærer rideskolen preg av orden ute og inne? 4) Er ridelæreren hyggelig? 5) Er det en god og hyggelig tone på ridesenteret? 6) Har de undervisning på forskjellige nivåer, slik at nybegynnere og øvede rir i forskjellige grupper? 7) Er skolehestene utdannet til å være gode skolehester? 8) Er det en voksen, erfaren person som er ansvarlig for undervisningen? Helst utdannet rideinstruktør/trener.
Du vil sikkert fort finne ut om dette er et sted du vil trives på.
Noen rideskoler er autorisert av Norges Rytterforbund. Disse innfrir krav til hestemateriell, faglig kunnskap, staller, ridebaner og ikke minst sikker omgang med hest. RIDELEIR: Er det tilbud om over hele landet, men med stor variasjon på kvalitet. Se etter rideleirer som er autorisert av Norges Rytterforbund eller Hest i turistnæring. Rideleir er et fint tilbud til alle, men særlig til dem som ikke har rideskole i nærheten av der de bor. Rideleir skiller seg ut fra timeridning på rideskoler ved at det er kontakt mellom hest og rytter hele dagen. Dette gjør at mange føler at de får stor framgang i rideferdighetene. En vesentlig del av undervisningen bør være å lære å ferdes i natur og trafikken. Når du velger rideleir bør du ta hensyn til gode boforhold og godt mattilbud. Det bør også være organiserte aktiviteter utenom ridningen. Her skal du føle at du er i et trygt og sikkert miljø. FJELLRIDNING: Er et fint tilbud for deg som vil oppleve samværet med hesten i naturen. Her bør du velge arrangører som er medlem i Hest i Turistnæring, eller forhøre deg godt før du velger tur. Det er en fordel å ha rideerfaring ellers blir du både støl og sår. God tur!

Spørsmål: 1) Hvor gammel kan ei hoppe bli før hun ikke kan bedekkes mer? 2) Når må føllet avvennes fra moren? 3) Hvor gammelt må føllet være for at det kan slippes sammen med resten av flokken? (andre hopper med føll + vallaker). 4) Hvordan reagerer en vallak hvis venninnen hans kommer med føll? Vil han respektere føllet? 5) Hvor stor sjanse er det for at føllet overlever fødselen?

Svar: 1) Dette varierer, men dersom hoppa er sunn og frisk kan hun sikkert bedekkes til hun er 20 år. Med den alderen er det også en stor fordel at hun har hatt føll tidligere. 2) Vanlig er å avvenne føllet når det er 6 måneder. 3) Dette kan skje etter bare noen dager. For føllet er det en stor fordel å få være sammen med andre føll, noen å leke med i hverdagen, da blir det mer aktivitet. 4) Det er uvanlig dersom det ikke går bra. Her er det mor til føllet som kommer til å sette grensene. 5) Det er heldigvis vanlig at føll overlever fødselen dersom hoppa er sunn og frisk. Det er en fordel om hoppa får følle ute på et rent og tørt beite. Lykke til med bedekking og et friskt føll etter 11 mnd. og 11 dager.

Problemer med at hesten tar ut med deg på tur?

Spørsmål: Jeg har en hest på halvfor, men hun er veldig ivrig, og løper ut med meg på tur! Hvordan kan roe henne, og få henne til å slutte å gjøre det? Hilsen Vilde

Spørsmål: Når jeg skal ri på tur, blir hesten jeg rir noen ganger litt over ivrig, vill ikke si at hun løper ut. Men det er vanskelig å stoppe henne! Hilsen Stine, forvirret medlem.

Hei, Vilde og Stine.
Dere er nok ikke alene om å ha hester som er litt for friske og gjerne vil gå i sitt eget tempo. Og hvis det kan være en trøst, har jeg selv hatt problemer med dette. Her følger noen tips dere kan prøve for å løse problemet: Bruk hesten jevnlig. Helst hver dag. La hestene få mye utegang. Våre hester er ute 5-8 timer alt etter vær og føreforhold. Kanskje hesten får for mye kraftfôr? Hesten skal ikke ha like mye fôr hele tiden. Sjekk også fôrets innhold av energi. Våre hester får en grunnfôring, og så får de arbeidsfôr etter at de har gjort en jobb. Arbeid mye med tempovekslinger. Gå alltid tilbake til en lavere gangart når du kjenner hesten vil bli sterk. Kanskje det bare blir noen steg i trav før du gjør overgang til skritt eller et lite holdt. Gjenta og gjenta. Vær tålmodig. Det samme gjelder ved galopp. Kanskje overgangen til trav ikke er nok, kanskje skritt, eller igjen et lite holdt. Når hesten svarer på det du ber den om, må du gi etter på tøylen, som en behagelig belønning og hesten vil da forstå at han har gjort noe rett. Vær konsekvent med hjelperne dine, gjerne snakk beroligende. Sitt gjerne ned i trav, det gir bedre kontakt. Tenk også på at du selv sitter riktig i balanse og har en god kontakt med hesten din. På tur er det ikke så enkelt å legge inn øvelser, men med disse tempovekslingene er det arbeidsoppgaver som gjør at du lettere kan holde hestens oppmerksomhet. Hesten må etter hvert lytte til deg og dine signaler. Vær tålmodig, ting kan ta tid. Ha alltid et rolig tempo på vei hjem. Dere skal også huske på at hesten av natur er et flokkdyr. En god hjelp vil også være å ri sammen med andre, da hesten føler seg tryggest i flokk. Søk faglig hjelp dersom dere ikke lykkes med jobbingen. Tenk over situasjonen – hvorfor reagerer hesten som den gjør? Kanskje har den vondt eller ubehag ved noe? Det finnes mange hjelpemidler som, sterkere bitt, innspenningsutstyr, hjelpetøyler, osv. Men ikke ta slike ting i bruk uten kyndig veiledning. En sjekk hos veterinær eller en som har mer hestekunnskap enn en selv kan også være et godt råd. At dere innser problemet og ønsker en forandring er en god start. Det er en god egenskap at hesten er godt fremme, men det er farlig dersom vi ikke kan kontrollere tempoet. «Viste hesten si makt så let han ingen rida seg», sier et gammelt ordspråk. Det er mange i Norge som hjelper ryttere med å mestre sin hest bedre. Kanskje har du en rideskole i nærheten. Bli med på arrangerte kurs i Horsemanship eller en rideleir. Vi har hver sommer elever som kommer med egne hester. Det er alltid en artig utfordring. Lykke til!

Utstyret ditt
Det nødvendige utstyret du trenger for å finne ut om ridning er noe for deg, behøver ikke å gjøre det helt store innhogget i lommeboka. Det er stor forskjell på hva slags utstyr en konkurranserytter og en nybegynner trenger. Men for begge er det viktig å kjøpe riktig utstyr for å ta vare på sikkerheten.
Dersom du jukser med hjelmbruken kan du rett og slett dø av det. Det fins mange forskjellige typer og forskjellige prisklasser. Kjøp en som er sikkerhetsmerket CE og har et lite merke, EN 1384. En annen ting som også er viktig er at den må sitte godt på hodet. Ikke kjøp en hjelm til å vokse i! Et tips er å sette hjelmen godt ned på hodet, for så å ta tak i bremmen og dra den mot nesa. Hvis du greier det, er hjelmen for stor. Ved et fall kan du da brekke nesa eller nakken. Prøv forskjellige typer og fasonger, så finner du helt sikkert en som er behagelig og fin til deg. En del rideskoler låner ut godkjente hjelmer, men av hygieniske grunner bør du anskaffe din egen.
Sikkerhetsvest er heldigvis blitt mer og mer vanlig. Den kan gi god beskyttelse ved fall; om du skulle treffe noe hardt eller hesten skulle være så uheldig å tråkke på deg. Til å begynne med vil du kanskje føle at det er litt stivt og ubehagelig, men du blir fort vant til å ha den på. Når du kjøper vest er det viktig at du ser etter merket EN13158:2000. Det betyr at den er testet for å gi god beskyttelse. Vester finnes i tre forskjellige kategorier, hvor kategori 3 passer best på overkroppen din.
Klær må vi ha. På overkroppen bør du ikke ha for løse klær som kan henge seg borti trær el.l. når du rir på tur. Selv om det er varmt, anbefaler jeg å ri med langermet skjorte-/bluse for å beskytte armene og skuldrene hvis du skulle være så uheldig å falle av. Vide plagg som boble- og dunjakker gjør det vanskelig for instruktøren å rette på sitsen din, så ikke bruk det på timer.
Stive nylonjakker kan gi knirkende lyder som kan skremme hesten. Det er og en fordel å bruke ei ytterjakke som du slipper å ta over hodet, dersom det blir for varmt. Dersom du ikke vet hvordan hesten reagerer, er det en fordel om noen holder hesten hvis du må kle av deg litt. Når det gjelder benklær er ei vanlig bukse god nok. Men det er viktig at den ikke har markerte sømmer på innsida av beina. Da har du store sjanser for å få skikkelige gnagsår. Jeg anbefaler at du kjøper en ridebukse, da er det ikke så lett å få gnagsår på knær, lår og legger. Det fins gode, rimelige bukser. Det er en fordel at de er av stretchstoff. Når du skal prøve bukse, sett deg på kne og kjenn etter at det ikke blir for trangt.
Hansker er godt å ri med. Du unngår å bli sår i hendene, og det gir bedre grep om tøylen. Det er viktig at hansken er av lær eller har en sklisikker overflate. Dersom du har langt hår eller en frisyre som gjør at du får hår ned i ansiktet må du bruke hårstrikk eller hårspenner.

FOTTØY har en viktig funksjon for en rytter, for beina er en god hjelper. Når du rir skal fottøyet ha hæl og dekke ankelen. Skoen bør ikke være breiere enn at du får plass til en finger mellom skoen og stigbøylen på begge sider. Det er også viktig at skosålen er glatt og ikke har grovt mønster. Alt dette for at du ikke skal bli hengende i stigbøylen om du faller av. Seilerstøvler, joggesko eller snowjogg er derfor bannlyst når du er høyt til hest. I dag er det mange som bruker jodphurs og leggchaps. Selv foretrekker jeg ridestøvler, de gir god støtte og beskyttelse. Ridestøvler av lær er best, men rimelige skai- eller gummistøvler fungerer også godt. Ridestøvler fås kjøpt i forskjellig lengde og vidde, slik at de gir best mulig støtte når du rir. Når du jobber i stallen må du ha godt, solid fottøy og ikke sandaler eller tynne sko. Tenk bare på hvor vondt det ville gjort hvis du skulle være så uheldig å bli tråkka på! En vernesko med stålhette gir god beskyttelse. For å holde deg varm om vinteren er det også en fordel å ha en gummiplate i stigbøylen. Dersom du ikke har vinterridestøvler er et lurt tips å tre en romslig raggsokk utenpå ridestøvelen når du rir.
PISK er en naturlig del av rytterens utstyr. Den skal ikke være over 75 cm lang, og det er viktig at den er stiv, slik at den ikke gir etterslag. Den bør ha en flapp i enden slik at pisken taler et tydelig språk, uten at det gjør vondt. Dersom du ikke er en meget erfaren rytter skal ikke pisken brukes til avstraffelse, men den kan være et godt hjelpemiddel for å få hesten til å gå frem. Bruk pisken sjelden og bestemt. Dressurpisken er lang og krever en mer erfaren rytter, da den lett kan bli unødig urolig. Den virker forsterkende, rett bak sjenkel. Det er viktig at du ikke bruker dressurpisken for å streffe, den er nemlig så myk at den gir etterslag. Det vil si at den gjør vondt lenge etter at den har slått. Da blir hesten frustrert og forstår ingenting. 
STELL AV UTSTYRET er viktig  «Du skal være ren og pen i tøyet» sa en gammel rittmester til meg. Når du kjøper utstyr til deg og hesten, skal du spørre om hvordan det skal holdes ved like. Så kan du ha gleden av det i mange år, om du da ikke har vokst fra det. Lykke til!
PS: Det er også smart å spytte ut tyggegummien før du setter seg opp og rir. Vi kan være uheldige og falle av, og da er det greit å ha luftveiene fri.

Spørsmål: Min snille nordlandshest har en irriterende uvane. Han blåser seg så mye opp at jeg nesten ikke får strammet gjorden? Men når jeg har gått litt med ham, må jeg stamme mye. Har du et råd? Takker og bukker for svar! Mvh, Kjersti

Svar: Hei! Du tar opp et problem som er svært vanlig. Det er nok ikke behagelig for hesten når du fester gjorden, og så forsvarer den seg ved å blåse seg opp. En hjelp for deg og hesten er å ha en så lang gjord at du uten problem kan feste den på første hull, så kan du etter noen minutter stramme litt, men ikke slik at det blir ubehag. La hesten få bevege seg litt før du strammer det siste og setter deg opp. God tur og lykke til,
Vennlig hilsen Bernt-Håkon 

”Hvorfor kan man bare fatte galopp når man sitter ned?”
Hilsen Line.

Svar: Du kan fatte galopp når du lettrir, men det er lettere når du sitter ned. Det er ikke uten grunn at nesten alle dressur øvelser skal utføres under nedsitting. Da er du i bedre balanse og kan derfor gi tydeligere signaler til hesten din.

OVER HINDERET!
SPØRSMÅL: «Hei! Har en hest på 6 år, som jeg så gjerne vil hoppe litt hinder med (bare på fritiden). Men hver gang vi skal prøve, svinger han brått unna og løper forbi hinderet. Så BRÅstopper han og vender tilbake, slik at rytteren faller av! Ikke så veldig morsom akkurat … Men lurer på om du har noen tips om hva jeg kan gjøre? Sliter litt, så håper du svarer på denne.» Hilsen Borghild

SPØRSMÅL: «Hei! Hvordan trener man en hest til å hoppe? Jeg vet at man må begynne med bommer og sånt, men er litt usikker på hva jeg skal gjøre! vet du?» Hilsen Stine

SVAR: Hei, begge to!
Den viktigste egenskapen for en spranghest er at den har lyst til å hoppe. En glad hest får vi ved å gi hesten et godt liv. Et godt liv for en hest er et godt sted å bo, jevnlig og variert bruk, mye utegang i frihet, riktig foring, osv. En sprangbane er en dressurbane med noen bommer imellom! Altså er det riktig at hesten svarer lydig for anholdende (brems) og fremaddrivende (gass) hjelpere. Det er også viktig at hesten går nøyaktige volter og vendinger. Det er du som bestemmer hvilke veier hesten skal gå. Bestem deg for punkter på ridebanen eller der du rir hvor du skal øke og hvor du skal minske på tempoet i alle gangarter. Begynn med små økninger over korte avstander, f.eks. ikke mer enn 10 m. Først når hesten villig svarer nøyaktig for bruken av hjelperne, kan du begynne å skritte over bommer og etter hvert samme øvelse i trav. Stå i feltsits i god tid før og etter bommene. Legg gjerne bommene inntil gjerdet til å begynne med, så får du en god støtte på den ene siden. Dersom du trenger det, kan du bruke en bom og et stativ som avviser på den andre siden. Varier med å ri begge retninger så hesten blir sterk og lydig i begge sider. Når det går bra kan du legge bommene mer tilfeldig på ridebanen og lage forskjellige veier fram til bommene. Hester elsker variasjon!
Neste steg er å lage kavalettier, ca 30 cm høye, og igjen gjøre samme arbeidet som med bommene. Hele tiden må du føle på at hesten villig søker fram i riktig tempo og er rettstilt i forhold til bommene. Dersom det går dårlig, må du gå tilbake til dressurarbeidet. Ting tar tid. Du må være tålmodig og alltid huske at dette arbeidet skal være gøy for både hesten og deg. Få gjerne hjelp av en sprangkyndig instruktør, så øver du ikke inn noen uvaner og feil sammen med hesten din!
Når du føler at bomarbeidet går bra, kan du lage et lite hinder. Det er fint å begynne med et lite krysshinder med en markbom foran. Krysset behøver ikke være mer enn 30 cm på midten. Begynn med å trave mot hinderet. Det er fint hvis hesten villig søker fram og hopper. Om hesten står litt imot, få den til å øke på med litt fremaddrivende hjelpere. Etter hvert kan du øke høyden. Men som nybegynner må du ikke hoppe over en halv meter uten kyndig hjelp. Etter hvert kan du også plassere hindrene forskjellige steder på banen og lage forskjellige typer. Mellom hindrene skal du kjenne etter at dressurarbeidet fungerer og at gass og brems er der, i en lydig hest. Jeg anbefaler ikke sprangtrening mer enn en dag i uka. Varier arbeidet i løpet av uka. Tenk at variasjon i arbeidet er noe hesten elsker. Husk å være RAUS på ROS. Bruk den gode stemmen og klø hesten i manken. Lykke til!