Penny Klubben
 
 
 

Ny årbok!

 


Årboka: Stjernenykker

Utdrag fra boka:
    Synet som møtte oss i boksen til Labando kommer jeg aldri til å glemme. Boksdøra sto åpen. Labando var vekk. Den eneste som befant seg i boksen, var David. Han lå på golvet, bundet på hender og føtter. Over munnen hans var det festet en bred og solid teip, sånn at han ikke kunne rope om hjelp. Lyden vi hadde hørt kom fra krybben. David hadde klart å rugge seg så han lå på golvet med beina mot den. Han hadde tydeligvis sparket og sparket mot undersiden av krybben, det var den lyden Hanna og jeg hadde hørt.      – Hent Sander! ropte Hanna, mens hun nærmest kastet seg over David og begynte å rive teipen vekk fra munnen hans.      Jeg ventet ikke for å se om hun fikk den vekk, løp bare så fort jeg kunne opp til annekset der jeg visste at Sander bodde. De som laget mat og holdt rommene i orden bodde også der, så jeg vekket flere enn Sander da jeg dundret på døra og hylte at han måtte våkne.      Jeg aner ikke hvor mye Sander oppfattet av den forvirrede forklaringen min, men han kom ut i rekordfart, fullt påkledd og forbausende våken. Han hadde til og med husket å få med seg mobiltelefonen, la jeg imponert merke til mens jeg langet ut for å prøve å holde følge med ham ned til stallen.      Hanna hadde fjernet teipen og drev og strevde med knutene på tauet.     – Glem det! Sander fisket fram lommekniven sin, og saget raskt og effektivt over tauene.      David skar grimaser og ynket seg mens han gned håndleddene. De var røde og oppskrapte etter at han hadde kjempet en forgjeves kamp for å befri seg fra tauene.      – Jeg er så glad noen hørte meg, sa han. – Jeg føler jeg har ligget og sparket mot den forbaskede greia der i timevis. Han pekte mot krybben.      – Hva er det som har hendt? forlangte Sander å få vite. – Hvem er det som har gjort dette, og hvor er Labando?     – De tok ham, jamret David. – De gjorde alvor av trusselen. Jeg trodde jeg kunne passe på hesten min, i hvert fall i natt. Å! Hvorfor hørte jeg ikke på Sofie og kontaktet politiet om truslene? Da hadde ikke dette hendt!     – Du kunne i hvert fall hatt vett nok til å fortelle det til meg! Sander så sint ut.
– Jeg forstår at Hanna og Sofie vet hva dette dreier seg om, men jeg skjønner ærlig talt ikke bæret. Hvem er det som har truet deg, og hvorfor har de tatt Labando?      – Jeg skal fortelle deg alt sammen, sa David ynkelig. – Bare ikke skrik så høyt. Jeg er så svimmel … og kvalm! Skulle tro jeg hadde vært på fylla … Og jeg finner ikke mobilen min …      – Er det den som ligger der borte? Sander pekte på noe som stakk fram fra teppene David hadde lagt i hjørnet av boksen. Boka David hadde hatt med seg, lå oppå teppene, la jeg merke til. Sander brettet teppet til side og trakk fram mobiltelefonen.      David rev den til seg for å sjekke om det var noen melding. Det var det. Han forsøkte å åpne den, men hendene skalv sånn at han ikke traff tastene.      Sander nappet mobilen fra ham og åpnet meldingen. Budskapet var enkelt og skremmende:  Trekk deg fra rollen – ellers dør Labando. Ikke et ord til media eller politiet hvis du vil se hesten din igjen! Vi kontakter deg!      :-)