De siste årene …

Årene fram til høsten 2008 ble nok de beste i Chicas liv. Hun flyttet til Norge, og ble filmstjerne!

 

 

  De neste par årene
… ble Chica værende på El Rancho. Og hver måned kunne medlemmene lese om livet hennes i Pennyposten. Chica levde et rolig hesteliv, la på seg og var ved bra helse, men hun hadde tydeligvis traumer fra det tidligere livet sitt. Hun var alltid snill, men litt reservert, og holdt de andre hestene på avstand. Hun likte ikke å bli ridd, og stresset fryktelig med rytter på ryggen.

Vinteren 2007-2008 ble det klart for oss at hun trengte mer hjelp enn de på El Rancho kunne gi henne, og vi kontaktet Geir Nordbotten, en norsk kar som vi kjente fra innspillingen av Monocerusfilmen, og som forstår hester bedre enn de fleste. Vi ble enige om at han skulle hente Chica hjem til Norge, og trene henne på gården sin ved Stokke i Vestfold. Våren 2008 reiste han til El Rancho sammen med et  filmteam for å hente Chica hjem, og samtidig lage film om den 40 dager lange reisen gjennom Europa. På turen møtte Chica og Geir mange spennende hestefolk og besøkte uforglemmelige steder. Denne filmen, om Chicas reise, fikk medlemmene i en pakke før jul i fjor, og den er fremdeles til salgs i shopen vår. Den anbefales på det varmeste!

 

Sykdom og død
Så alt lå til rette for at Chica skulle få et langt og godt liv her i Norge, men skjbnen ville det annerledes. Det ble ooppdaget at Chica dessverre hadde fått kreft, men siden hun hadde det så bra, var frisk og lykkelig, var både veterinærene og vi optimistiske, og håpet på et langt og godt liv for henne.
Men … så skjedde det; og en regnfull dag sent i september, oppdaget Geir at Chica hadde fått en stygg forkjølelse. Dette hadde gjort at kreften hadde forverret seg dramatisk. Hun hadde infeksjoner i kroppen, appetitten var ikke så god som før og selv om hun fremdeles greide å følge hestevennene sine på beitet, kjempet hun for å holde følge …
Vi mennesker har en plikt overfor de kjære dyrene våre til å bestemme når det er nok, når det er tid for å gi slipp … Geir ringte to dyrleger som kom for å se til henne, og begge gjorde det klart at det ikke var noen vei tilbake – Chicas liv var kommet til veis ende.
Så, en regnfylt ettermiddag, himmelen var grå og trist, hentet Geir den kjære hesten vår ute på enga og gikk en siste tur med henne. Han ga henne epler og gulrøtter og masse kos og kjærlighet, før han leide henne til den gressdekte paddocken der dyrlegen ventet. De siste skrittene med henne var vonde og vanskelige, for Geir har blitt veldig glad i den søte hoppa vår. Men han fant stor trøst i det faktum at hun var tapper og glad helt til siste slutt, og at hun ikke hadde det vondt.
Dyrlegen ga henne en sprøyte, og det tok bare noen få sekunder før hun var borte. Vi kommer aldri til å glemme henne.
Nede ved vannet, der hun likte seg så godt, er det nå satt opp en plakett til minne om henne. Og … snart får dere en ny film om Chicas liv sammen med «Senor Geir» her i Norge.

 

 

 

 

Hvis du noen gang har lurt på om det var riktig av Pennyklubben å gripe inn og redde livet hennes den gangen i september 2006, så ta en kikk på bildene her. Det ene av hvordan hun så ut den gangen, det andre nydelige bildet av Chica i grønne enger nå i sommer.

Her kan du lese redaktørenes siste farvel til vår kjære hoppe.


Takk, Chica, for at du lærte oss at det alltid fins håp, uansett hvor mørkt det ser ut!
Takk for at du viste oss at når vi står sammen, er vi sterkere …
Takk for at du viste oss at ja, det nytter.
Vi kan hjelpe hvis vi bare vil!

Takk for at du lot oss bli kjent med alle gode mennesker som bryr seg om dyrs liv.
Takk for at du lot oss se inn i sjelen din da du var som mest sårbar og svak …
Vi kommer aldri til å glemme ditt mørke, vennlige blikk.
Takk for den store tilliten du valgte å vise oss, til tross for alt det
vonde mennesker hadde gjort mot deg.

Takk for at du lot oss ta del i det nye livet ditt.
Takk for alle gledene du har gitt både oss og alle medlemmene rundt om i verden.
Vi har frydet oss over dine framskritt og grått over
nyheten om sykdommen som hadde rammet deg.
Du hadde fått det så godt nå. De siste fem månedene har du tumlet deg
i et hesteparadis, lekt og svømt, og nytt kameratskapet og nærheten til din nye venn, Senor Geir.
Så uendelig trist da, at sykdommen ikke lot seg stoppe.
Chica, kjære venn, vi kunne ikke la deg lide.
Takk for alt du har gitt oss.
Vi kommer aldri til å glemme deg.
Måtte du for alltid løpe fritt på de evige grønne enger.

Fra dine triste og takknemlige venner, redaktørene
Bettan, Bobbie, Niina, Eva, Kristina, Andi og Randi 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

purplegreenyellowpinklightblueVelg bakgrunn