Penny Klubben
 
 
 

BERNT-HÅKONS HESTEPRAT

Bernt-Håkon, som driver Peer Gynt Rideleir i Skåbu i Gudbrandsdalen er vår hesteekspert og står klar til å hjelpe DEG med spørsmål om hest. Han har sin egen side i Pennyposten. Her kommer vi til å legge ut faktastoff, samt spørsmål fra dere med svar fra Bernt-Håkon. så om du lurer på noe angående stell, trening, sykdom, etc. er det bare å sende inn spørsmål til ham. Bruk vår epostadr. penny@stabenfeldt.no, så skal vi sende eposten videre til Bernt-Håkon på Slangen Seter.

 

Dette utklippet er tatt fra lokalavisa Dølen 14. august 2008. Bilder og artikkel er ved Tor Larsen.

Hei, dere lurer sikkert på hvem Bernt Håkon er? Jo, i over 50 år har jeg drevet med hest. Livet med hest har bydd på mange gleder, og etter hvert har jeg lært meg hvordan jeg kan gi hesten et best mulig liv. Og etter hvert som jeg har forstått hvordan hesten føler, tenker og reagerer, har det å være sammen med hester blitt mer og mer viktig for meg. Jeg kan takke hesten for at jeg har fått leve et godt liv. Det ønsker jeg også at dere skal få.  Hestens ytre gjør noe med vårt indre.

 

Jeg begynte å ri på en avdanka traver i 12 års alderen. Eieren lærte meg litt, men ikke nok til at ridningen blei forsvarlig. Men «Prins You», som hesten het, var snill, så det gikk bra. «Selvlært er vellært» sier et ordspråk. Dette gjelder nok ikke for rideferdigheter. Jeg måtte bruke mange år på å få bort uvanene jeg hadde lagt meg til.
Da jeg senere skulle i militæret var jeg så heldig å havne i kløvkompaniet. Så da ble det ett år med «gamp» hele dagen lang. Kløving er å frakte lass på hesteryggen, men tiden blei også brukt mye til kjøring og ridning.
Etter å ha vært i Kongens klær studerte jeg for å bli lærer. På samme tid fikk jeg sommerjobb på et hotell for å drive med turistridning. Jeg tok også min første rideinstruktør-utdannelse. Eksamen var på politistallen i Oslo.
Så fulgte seks år med studier, noen år som lærer, men hver sommer dreiv jeg Peer-Gynt Rideleir. På denne tiden fikk jeg også min første hest «Kavaler». Det var en bortskjemt rideskolehest, men etter et par år jobbing og med god undervisning, gikk det så bra at vi begynte å konkurrere. Siden har det vært mange hester og konkurranser både i sprang og dressur. Men det er absolutt feltritt som har gitt meg størst glede. Det er den komplette ridesport som består av både sprang, dressur og ridning i terreng med faste hinder. I feltritt var jeg på landslaget i mange år. Mine største prestasjoner er gull, sølv og bronse i NM med min flotte hest Peer-Gynt. Vi var et radarpar i mange år.
I 1973 kjøpte jeg ei gammal fjellstue, Slangen Seter, som ligger i ei lita fjellbygd som heter Skåbu i Gudbrandsdalen. Her har jeg gjort alt jeg kan for at hest og mennesker skal trives.
De tre siste årne har vi arrangert rideleiruke for  Pennyklubbens medlemmer. Kjempemoro! Jeg har hjulpet ryttere til 5 Norgesmesterskap, men det er like moro å få en engstelig nybegynner til å føle seg trygg på hesteryggen.
Målet mitt med denne siden er å gi deg og hesten et best mulig liv sammen. Ved å stille spørsmål som er viktige for deg, og som du lurer på, vil du hjelpe meg til å lykkes med det! Jeg gleder meg til å høre fra deg!

 

Hestens opprinnelse og historie:

 

Hestens aner kan spores 50 mill. år tilbake. Mennesket kan bare føres 1 mill. år tilbake. Vi er altså rene nykomlingen på jorda. Hesten stammer fra et lite primitivt sumpdyr som ikke var større en enn rev og hadde 5 tær. Gjennom millioner av år har hesten utviklet seg til et hovdyr. Man mener at kastanjen er rester av den femte tåa. Villhestene var et byttedyr også for mennesker. I steinalderen var hesten en viktig næringskilde over hele verden også i Amerika, men her døde den ut av ukjente årsaker, og hesten kom først tilbake til landet da europeerne oppdaget Amerika.

 

Tarpanen kaller vi den europeiske villhesten. Den var, liksom den asiatiske villhesten, på størrelse med en liten ponni. Mankehøyden var ca 130 cm. Dessverre døde tarpanen ut på slutten av 1800 tallet. Først for ca. 4000 år siden begynte menneskene å temme hesten. Da brukte de den til kjøring. 

 

Hjulet var oppfunnet, og da var hesten god å ha til transport både i krig og fred. I krig brukte folk ofte tospann. På hver vogn var det som regel en kusk og en kriger bevæpnet med pil og bue eller sverd og spyd. Hesten blei også tidlig brukt i ridning. 

 

Hesten var viktig i religiøse sammenheng som offerdyr. På mange helleristninger er solen tegnet som en skive eller et hjul trukket av en hest. Her er navn som Rimfakse (nattens hest) nevnt. Fra nordisk mytologi vet vi at Odin red på hesten Sleipne, som hadde 8 bein. Vikingene mente hesten hadde overnaturlige krefter, og ville også ha med seg hesten i graven. Ved utgraving ved Osebergskipet fant man flere hesteskjelett sammen med en praktfull firehjulsvogn og sleder med fine utskjæringer.

 

I krig ble etter hvert rytteravdelingen vanlig i hæren. I riddertida beskyttet rustninger rytter og hest. Denne rustningen kunne veie opptil 200 kg, i tillegg til rytterens vekt. Det ble derfor behov for større hester. Disse ble særlig avlet fram i Nord Europa og stod høyt i kurs. Etter at krutt og skytevåpen ble oppfunnet (ca år 1400) ble det behov for hurtigere og edlere hester. Da ble krysning med orientalske hester, som for eksempel araberhesten, vanlig. 

 

Den engelske fullblodshesten blei avlet fram for ca. 300 år siden. Det er den hesten, sammen med araberen, som danner grunnlaget for halvblodsrasen. De europeiske trekkhestene er dannet rundt Nordsjøen og har også utviklet seg fra tarpanen. De kaldblodige rasene har samme blodtemperatur som varmblodshestene, men har et roligere gemytt. Så som dere forstår, har hesten hatt stor betydning for menneskets utvikling. Det er tross alt hesten som har gitt oss mulighet til å spre vår kultur og oss selv over hele kloden. Uten den hadde vi kanskje fremdeles vassa rundt på bena i Asia et sted …?

 

  ”Jeg har en snill Nordlandshest med leie uvaner. Han vil ikke ta bittet og han tygger  uvanlig mye på bittet”sier Kjersti  fra Tretten.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

For at hesten lettere skal ta bittet kan det være en hjelp å legge en klype kraftfor under bittet i hånda di. Når den tar bittet villig trenger du ikke bruke godbit hver gang du legger på hodelaget.

 

  Det at den tygger mye på bittet tyder på at bittet ikke passer eller at det ikke ligger rett tilpasset i munnen hans. Noen hester trives med tykke bitt andre med tynne bitt. Det kan og være for langt eller kort. Få med en som har litt mer erfaring enn deg til å se på dette. Mellom framtenner og jekslene ligger en ”ulvetann”. Dette er en tann som stammer fra den forhistoriske hesten og har ingen funksjon. Noen ganger ligger denne tanna i veien for bittet og det kan være ubehagelig for hesten. Det beste ville være om du søker råd hos en hestekyndig veterinær.  Han /hun kan gi råd, kanskje tanna burde trekkes ut.Lykke til !!

 

”Jeg har problemer med å sitte ned i galopp” Hilsen Vilde

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hei,
Dette kommer du til å klare. Stikkordet er trening, trening, trening. Begynn med å sitte ned i trav, gjerne med beina ut av stigbøylene. Når du føler du mestrer dette og er mer i takt med hesten, er tiden inne for å prøve det samme i galoppen. Jeg kan også anbefale at du skaffer deg litt undervisning fra en rideinstruktør.  Lykke til !

 

 "Hei, Bernt-Håkon
Jeg har veldig lyst til å lære Natural Horsemanship Har du noen bøker du anbefaler? Hilsen Birgitte B. P."

 

Hei Birgitte.
Det er fint at du vil lære mer naturlig hestevett. Peer-Gynt Rideleir har praktisert dette i mange år. Det fører til at hestene og vi får et bedre liv. Heldigvis er flere og flere ryttere, trenere og instruktører blitt opptatt av å forstå hva hesten vil og tenker og med det kommer det også flere arbeidsmetoder for at hesten skal forstå hva vi tenker og vil. Pennyklubben har selv gitt ut en god grunnleggende bok i Horsemanship. «Guide for hestegale». Ellers vil jeg anbefale Monty Roberts «Fra mine hender til dine» utgitt av Landbruksforlaget. Og med tilgang til internett er mulighetene store ved å søke på Natural Horsemanship.

 

"Hei, Bernt-Håkon,
Hvilke bein kommer først i venstregalopp? Hilsen Vilde"

 

Hei Vilde.
Når du rir på venstre hånd (din og hestens venstre side vender inn mot banen/buen) skal du ri i venstre galopp. Da kommer venstre forbein lengst fram og først i bakken, og da er det best for hesten å balansere seg.

 

 HVA DU BØR TENKE PÅ FØR DU BEGYNNER MED HEST:

 

Hesten er ikke noe leketøy. Det kan vi slå fast med det samme. Du og hesten er to forskjellige personligheter som skal fungere sammen. Ridning krever nok teknikk, men glem aldri at du og hesten har et følelsesliv.  Kanskje du drømmer om å galoppere over de grønne sletter, men jeg vet at du antakelig vil være nokså hjelpeløs på hesteryggen. Et godt råd er at dess mer du steller hesten på bakken, jo lettere blir dine begynnerproblemer på hesteryggen.
I ridesporten er det full likestilling mellom kjønnene. På Peer-Gynt Rideleir er 98% jenter. Jeg tror grunnen ligger i at jentene fra naturens side ligger foran guttene i både fysisk og psykisk modenhet. Gjennom hestesporten får jentene et personlig forhold til et annet levende vesen, der både ansvar og omsorg får plass.
Alder teller ikke i hestesporten. Men all ridning under 8 års alderen bør være lekpreget og foregå under slike forhold at man vet det ikke skjer uhell. Undervisning i ridning begynner helst i 8 års alderen, avhengig av barnets utvikling.
Omgang med hesten er ikke ufarlig. Derfor må du behandle hesten med respekt. Husk hesten er flere hundre kilo med egenvilje. Lytt til erfarne hestefolk, og følg stallreglene til punkt og prikke. Ridning er fin trim og gir sterke muskler. Som nybegynner vil du nok merke at du blir støl. Det er «ridemusklene» som er lite brukt i annen fysisk aktivitet. Ridning er ingen latmannssport. Som rideinnstruktør kan jeg slite ut hvem som helst med en times ridning, men det er jo ikke poenget. En ridetime skal gi hyggelige utfordringer. Hesten er en god pedagog. Samværet med hesten utvikler både reaksjonsevne og disiplin. Hesten som kontaktskaper får fram egenskaper vi ikke visste vi hadde engang. Såkalt «tapere» har jeg sett stråle opp, fordi de slapper av og koser seg sammen med hesten. Husk at etter trening og ridetur, skal du stelle hesten og tenke på dens ve og vel, før du tar deg av deg selv. ALLE kan ri, og alle kan bli gode ut fra sine egne forutsetninger. Mitt arbeid med funksjonshemmede ryttere har bevist at det er sant. Det er helt fantastisk hvilke mål som kan nås bare man arbeider målbevisst. Den første tida vil du merke stor framgang, men så vil framgangen flate ut. Dess mer du rir – jo oftere ridning for god instruktør – dess mer du gjør deg kjent med hesten på bakken – jo raskere blir du god til å ri. Og det er en ting som er helt sikkert, og det er at man blir aldri utlært. Driver du med hest, har du alltid noe å lære. Lykke til!

 

 Hvor kan jeg begynne med hest?
I vårt langstrakte land, er det de færreste som har en rideskole til nabo, men det finnes mange alternativer: GARDSHEST. På landsbygda finnes det en del gårdbrukere som har hest på stallen. Ofte er slike hester ikke brukt så mye og kan derfor ha litt mye overskudd. Selv om bonden ikke alltid er den beste rideinstruktøren, har han ofte god hestekunnskap. Kanskje bonden kan lære deg å kjøre? TRAV OG GALOPPSTALLER er populære for mange unge. Her er det ofte stor fagkunnskap og dersom trenerne er villige til å dele dette med deg, kan du få stort utbytte av å være på en slik plass. RIDESKOLE: Med økende hesteinteresse blir det stadig flere rideskoler, men ikke alle er like gode. Det viktigste er at miljøet på rideskolen er godt, slik at unge og eldre, friske og funksjonshemmede kan trives med sin felles interesse – hesten. Dersom du kan velge mellom flere rideskoler, bør du ta en prøvetime, se deg omkring og stille deg noen spørsmål: 1) Er det hyggelig på stallen? 2) Er hestene velstelte? 3) Bærer rideskolen preg av orden ute og inne? 4) Er ridelæreren hyggelig? 5) Er det en god og hyggelig tone på ridesenteret? 6) Har de undervisning på forskjellige nivåer, slik at nybegynnere og øvede rir i forskjellige grupper? 7) Er skolehestene utdannet til å være gode skolehester? 8) Er det en voksen, erfaren person som er ansvarlig for undervisningen? Helst utdannet rideinstruktør/trener.
 Du vil sikkert fort finne ut om dette er et sted du vil trives på.
Noen rideskoler er autorisert av Norges Rytterforbund. Disse innfrir krav til hestemateriell, faglig kunnskap, staller, ridebaner og ikke minst sikker omgang med hest. RIDELEIR: Er det tilbud om over hele landet, men med stor variasjon på kvalitet. Se etter rideleirer som er autorisert av Norges Rytterforbund eller Hest i turistnæring. Rideleir er et fint tilbud til alle, men særlig til dem som ikke har rideskole i nærheten av der de bor. Rideleir skiller seg ut fra timeridning på rideskoler ved at det er kontakt mellom hest og rytter hele dagen. Dette gjør at mange føler at de får stor framgang i rideferdighetene. En vesentlig del av undervisningen bør være å lære å ferdes i natur og trafikken. Når du velger rideleir bør du ta hensyn til gode boforhold og godt mattilbud. Det bør også være organiserte aktiviteter utenom ridningen. Her skal du føle at du er i et trygt og sikkert miljø. FJELLRIDNING: Er et fint tilbud for deg som vil oppleve samværet med hesten i naturen. Her bør du velge arrangører som er medlem i Hest i Turistnæring, eller forhøre deg godt før du velger tur. Det er en fordel å ha rideerfaring ellers blir du både støl og sår. God tur!

 

 Spørsmål: 1) Hvor gammel kan ei hoppe bli før hun ikke kan bedekkes mer? 2) Når må føllet avvennes fra moren? 3) Hvor gammelt må føllet være for at det kan slippes sammen med resten av flokken? (andre hopper med føll + vallaker). 4) Hvordan reagerer en vallak hvis venninnen hans kommer med føll? Vil han respektere føllet? 5) Hvor stor sjanse er det for at føllet overlever fødselen?

 

 Svar: 1) Dette varierer, men dersom hoppa er sunn og frisk kan hun sikkert bedekkes til hun er 20 år. Med den alderen er det også en stor fordel at hun har hatt føll tidligere. 2) Vanlig er å avvenne føllet når det er 6 måneder. 3) Dette kan skje etter bare noen dager. For føllet er det en stor fordel å få være sammen med andre føll, noen å leke med i hverdagen, da blir det mer aktivitet. 4) Det er uvanlig dersom det ikke går bra. Her er det mor til føllet som kommer til å sette grensene. 5) Det er heldigvis vanlig at føll overlever fødselen dersom hoppa er sunn og frisk. Det er en fordel om hoppa får følle ute på et rent og tørt beite. Lykke til med bedekking og et friskt føll etter 11 mnd. og 11 dager. 

 

Problemer med at hesten tar ut med deg på tur?
Spørsmål: Jeg har en hest på halvfor, men hun er veldig ivrig, og løper ut med meg på tur! Hvordan kan roe henne, og få henne til å slutte å gjøre det? Hilsen Vilde

 

Spørsmål: Når jeg skal ri på tur, blir hesten jeg rir noen ganger litt over ivrig, vill ikke si at hun løper ut. Men det er vanskelig å stoppe henne! Hilsen Stine, forvirret medlem.

 

 Hei, Vilde og Stine.
Dere er nok ikke alene om å ha hester som er litt for friske og gjerne vil gå i sitt eget tempo. Og hvis det kan være en trøst, har jeg selv hatt problemer med dette. Her følger noen tips dere kan prøve for å løse problemet: Bruk hesten jevnlig. Helst hver dag. La hestene få mye utegang. Våre hester er ute 5-8 timer alt etter vær og føreforhold. Kanskje hesten får for mye kraftfôr? Hesten skal ikke ha like mye fôr hele tiden. Sjekk også fôrets innhold av energi. Våre hester får en grunnfôring, og så får de arbeidsfôr etter at de har gjort en jobb. Arbeid mye med tempovekslinger. Gå alltid tilbake til en lavere gangart når du kjenner hesten vil bli sterk. Kanskje det bare blir noen steg i trav før du gjør overgang til skritt eller et lite holdt. Gjenta og gjenta. Vær tålmodig. Det samme gjelder ved galopp. Kanskje overgangen til trav ikke er nok, kanskje skritt, eller igjen et lite holdt. Når hesten svarer på det du ber den om, må du gi etter på tøylen, som en behagelig belønning og hesten vil da forstå at han har gjort noe rett. Vær konsekvent med hjelperne dine, gjerne snakk beroligende. Sitt gjerne ned i trav, det gir bedre kontakt. Tenk også på at du selv sitter riktig i balanse og har en god kontakt med hesten din. På tur er det ikke så enkelt å legge inn øvelser, men med disse tempovekslingene er det arbeidsoppgaver som gjør at du lettere kan holde hestens oppmerksomhet. Hesten må etter hvert lytte til deg og dine signaler. Vær tålmodig, ting kan ta tid. Ha alltid et rolig tempo på vei hjem. Dere skal også huske på at hesten av natur er et flokkdyr. En god hjelp vil også være å ri sammen med andre, da hesten føler seg tryggest i flokk. Søk faglig hjelp dersom dere ikke lykkes med jobbingen. Tenk over situasjonen – hvorfor reagerer hesten som den gjør? Kanskje har den vondt eller ubehag ved noe? Det finnes mange hjelpemidler som, sterkere bitt, innspenningsutstyr, hjelpetøyler, osv. Men ikke ta slike ting i bruk uten kyndig veiledning. En sjekk hos veterinær eller en som har mer hestekunnskap enn en selv kan også være et godt råd. At dere innser problemet og ønsker en forandring er en god start. Det er en god egenskap at hesten er godt fremme, men det er farlig dersom vi ikke kan kontrollere tempoet. «Viste hesten si makt så let han ingen rida seg», sier et gammelt ordspråk. Det er mange i Norge som hjelper ryttere med å mestre sin hest bedre. Kanskje har du en rideskole i nærheten. Bli med på arrangerte kurs i Horsemanship eller en rideleir. Vi har hver sommer elever som kommer med egne hester. Det er alltid en artig utfordring. Lykke til!
Vennlig hilsen, Bernt-Håkon

 

  Utstyret ditt
Det nødvendige utstyret du trenger for å finne ut om ridning er noe for deg, behøver ikke å gjøre det helt store innhogget i lommeboka. Det er stor forskjell på hva slags utstyr en konkurranserytter og en nybegynner trenger. Men for begge er det viktig å kjøpe riktig utstyr for å ta vare på sikkerheten.

 

Hjelm er det eneste du må ha for å kunne ri. Dersom du jukser med hjelmbruken kan du rett og slett dø av det. Det fins mange forskjellige typer og forskjellige prisklasser. Kjøp en som er sikkerhetsmerket CE og har et lite merke, EN 1384. En annen ting som også er viktig er at den må sitte godt på hodet. Ikke kjøp en hjelm til å vokse i! Et tips er å sette hjelmen godt ned på hodet, for så å ta tak i bremmen og dra den mot nesa. Hvis du greier det, er hjelmen for stor. Ved et fall kan du da brekke nesa eller nakken. Prøv forskjellige typer og fasonger, så finner du helt sikkert en som er behagelig og fin til deg. En del rideskoler låner ut godkjente hjelmer, men av hygieniske grunner bør du anskaffe din egen.
Sikkerhetsvest er heldigvis blitt mer og mer vanlig. Den kan gi god beskyttelse ved fall; om du skulle treffe noe hardt eller hesten skulle være så uheldig å tråkke på deg. Til å begynne med vil du kanskje føle at det er litt stivt og ubehagelig, men du blir fort vant til å ha den på. Når du kjøper vest er det viktig at du ser etter merket EN13158:2000. Det betyr at den er testet for å gi god beskyttelse. Vester finnes i tre forskjellige kategorier, hvor kategori 3 passer best på overkroppen din.
Klær må vi ha. På overkroppen bør du ikke ha for løse klær som kan henge seg borti trær el.l. når du rir på tur. Selv om det er varmt, anbefaler jeg å ri med langermet skjorte-/bluse for å beskytte armene og skuldrene hvis du skulle være så uheldig å falle av. Vide plagg som boble- og dunjakker gjør det vanskelig for instruktøren å rette på sitsen din, så ikke bruk det på timer.
Stive nylonjakker kan gi knirkende lyder som kan skremme hesten. Det er og en fordel å bruke ei ytterjakke som du slipper å ta over hodet, dersom det blir for varmt. Dersom du ikke vet hvordan hesten reagerer, er det en fordel om noen holder hesten hvis du må kle av deg litt. Når det gjelder benklær er ei vanlig bukse god nok. Men det er viktig at den ikke har markerte sømmer på innsida av beina. Da har du store sjanser for å få skikkelige gnagsår. Jeg anbefaler at du kjøper en ridebukse, da er det ikke så lett å få gnagsår på knær, lår og legger. Det fins gode, rimelige bukser. Det er en fordel at de er av stretchstoff. Når du skal prøve bukse, sett deg på kne og kjenn etter at det ikke blir for trangt.
Hansker er godt å ri med. Du unngår å bli sår i hendene, og det gir bedre grep om tøylen. Det er viktig at hansken er av lær eller har en sklisikker overflate. Dersom du har langt hår eller en frisyre som gjør at du får hår ned i ansiktet må du bruke hårstrikk eller hårspenner. 

 

FOTTØY har en viktig funksjon for en rytter, for beina er en god hjelper. Når du rir skal fottøyet ha hæl og dekke ankelen. Skoen bør ikke være breiere enn at du får plass til en finger mellom skoen og stigbøylen på begge sider. Det er også viktig at skosålen er glatt og ikke har grovt mønster. Alt dette for at du ikke skal bli hengende i stigbøylen om du faller av. Seilerstøvler, joggesko eller snowjogg er derfor bannlyst når du er høyt til hest. I dag er det mange som bruker jodphurs og leggchaps. Selv foretrekker jeg ridestøvler, de gir god støtte og beskyttelse. Ridestøvler av lær er best, men rimelige skai- eller gummistøvler fungerer også godt. Ridestøvler fås kjøpt i forskjellig lengde og vidde, slik at de gir best mulig støtte når du rir. Når du jobber i stallen må du ha godt, solid fottøy og ikke sandaler eller tynne sko. Tenk bare på hvor vondt det ville gjort hvis du skulle være så uheldig å bli tråkka på! En vernesko med stålhette gir god beskyttelse. For å holde deg varm om vinteren er det også en fordel å ha en gummiplate i stigbøylen. Dersom du ikke har vinterridestøvler er et lurt tips å tre en romslig raggsokk utenpå ridestøvelen når du rir.
PISK er en naturlig del av rytterens utstyr. Den skal ikke være over 75 cm lang, og det er viktig at den er stiv, slik at den ikke gir etterslag. Den bør ha en flapp i enden slik at pisken taler et tydelig språk, uten at det gjør vondt. Dersom du ikke er en meget erfaren rytter skal ikke pisken brukes til avstraffelse, men den kan være et godt hjelpemiddel for å få hesten til å gå frem. Bruk pisken sjelden og bestemt. Dressurpisken er lang og krever en mer erfaren rytter, da den lett kan bli unødig urolig. Den virker forsterkende, rett bak sjenkel. Det er viktig at du ikke bruker dressurpisken for å streffe, den er nemlig så myk at den gir etterslag. Det vil si at den gjør vondt lenge etter at den har slått. Da blir hesten frustrert og forstår ingenting.  
STELL AV UTSTYRET er viktig  «Du skal være ren og pen i tøyet» sa en gammel rittmester til meg. Når du kjøper utstyr til deg og hesten, skal du spørre om hvordan det skal holdes ved like. Så kan du ha gleden av det i mange år, om du da ikke har vokst fra det. Lykke til!
PS: Det er også smart å spytte ut tyggegummien før du setter seg opp og rir. Vi kan være uheldige og falle av, og da er det greit å ha luftveiene fri.

 

Spørsmål: Min snille nordlandshest har en irriterende uvane. Han blåser seg så mye opp at jeg nesten ikke får strammet gjorden? Men når jeg har gått litt med ham, må jeg stamme mye. Har du et råd? Takker og bukker for svar! Mvh, Kjersti

 

Svar: Hei! Du tar opp et problem som er svært vanlig. Det er nok ikke behagelig for hesten når du fester gjorden, og så forsvarer den seg ved å blåse seg opp. En hjelp for deg og hesten er å ha en så lang gjord at du uten problem kan feste den på første hull, så kan du etter noen minutter stramme litt, men ikke slik at det blir ubehag. La hesten få bevege seg litt før du strammer det siste og setter deg opp. God tur og lykke til,
Vennlig hilsen Bernt-Håkon  

 

”Hvorfor kan man bare fatte galopp når man sitter ned?”
Hilsen Line.

 

Svar: Du kan fatte galopp når du lettrir, men det er lettere når du sitter ned. Det er ikke uten grunn at nesten alle dressur øvelser skal utføres under nedsitting. Da er du i bedre balanse og kan derfor gi tydeligere signaler til hesten din.

 

OVER HINDERET!
SPØRSMÅL: «Hei! Har en hest på 6 år, som jeg så gjerne vil hoppe litt hinder med (bare på fritiden). Men hver gang vi skal prøve, svinger han brått unna og løper forbi hinderet. Så BRÅstopper han og vender tilbake, slik at rytteren faller av! Ikke så veldig morsom akkurat … Men lurer på om du har noen tips om hva jeg kan gjøre? Sliter litt, så håper du svarer på denne.» Hilsen Borghild

SPØRSMÅL: «Hei! Hvordan trener man en hest til å hoppe? Jeg vet at man må begynne med bommer og sånt, men er litt usikker på hva jeg skal gjøre! vet du?» Hilsen Stine

 

SVAR: Hei, begge to!
Den viktigste egenskapen for en spranghest er at den har lyst til å hoppe. En glad hest får vi ved å gi hesten et godt liv. Et godt liv for en hest er et godt sted å bo, jevnlig og variert bruk, mye utegang i frihet, riktig foring, osv. En sprangbane er en dressurbane med noen bommer imellom! Altså er det riktig at hesten svarer lydig for anholdende (brems) og fremaddrivende (gass) hjelpere. Det er også viktig at hesten går nøyaktige volter og vendinger. Det er du som bestemmer hvilke veier hesten skal gå. Bestem deg for punkter på ridebanen eller der du rir hvor du skal øke og hvor du skal minske på tempoet i alle gangarter. Begynn med små økninger over korte avstander, f.eks. ikke mer enn 10 m. Først når hesten villig svarer nøyaktig for bruken av hjelperne, kan du begynne å skritte over bommer og etter hvert samme øvelse i trav. Stå i feltsits i god tid før og etter bommene. Legg gjerne bommene inntil gjerdet til å begynne med, så får du en god støtte på den ene siden. Dersom du trenger det, kan du bruke en bom og et stativ som avviser på den andre siden. Varier med å ri begge retninger så hesten blir sterk og lydig i begge sider. Når det går bra kan du legge bommene mer tilfeldig på ridebanen og lage forskjellige veier fram til bommene. Hester elsker variasjon!
Neste steg er å lage kavalettier, ca 30 cm høye, og igjen gjøre samme arbeidet som med bommene. Hele tiden må du føle på at hesten villig søker fram i riktig tempo og er rettstilt i forhold til bommene. Dersom det går dårlig, må du gå tilbake til dressurarbeidet. Ting tar tid. Du må være tålmodig og alltid huske at dette arbeidet skal være gøy for både hesten og deg. Få gjerne hjelp av en sprangkyndig instruktør, så øver du ikke inn noen uvaner og feil sammen med hesten din!
Når du føler at bomarbeidet går bra, kan du lage et lite hinder. Det er fint å begynne med et lite krysshinder med en markbom foran. Krysset behøver ikke være mer enn 30 cm på midten. Begynn med å trave mot hinderet. Det er fint hvis hesten villig søker fram og hopper. Om hesten står litt imot, få den til å øke på med litt fremaddrivende hjelpere. Etter hvert kan du øke høyden. Men som nybegynner må du ikke hoppe over en halv meter uten kyndig hjelp. Etter hvert kan du også plassere hindrene forskjellige steder på banen og lage forskjellige typer. Mellom hindrene skal du kjenne etter at dressurarbeidet fungerer og at gass og brems er der, i en lydig hest. Jeg anbefaler ikke sprangtrening mer enn en dag i uka. Varier arbeidet i løpet av uka. Tenk at variasjon i arbeidet er noe hesten elsker. Husk å være RAUS på ROS. Bruk den gode stemmen og klø hesten i manken. Lykke til!

 

 DITT FØRSTE MØTE MED RIDESKOLEN

 

Mottakelse
På en god rideskole vil du få en omvisning av en ansatt hvor du blir presentert for personalet og ikke minst hestene. Dessuten vil du lære å forstå at det må være visse stallregler. Videre er det naturlig å gå gjennom hvordan stallrutinene er. Du må også lære deg noen faguttrykk.

 

Her er noen eksempler:
Spilt: Bås som hesten står i på stallen. Hesten står bundet i veggen og det er så høye vegger at hestene ikke kan krangle med hverandre. Spiltau, som det også kalles, kan være greit for hester som jobber flere timer om dagen.
Boks:Dette er mer som en binge. Her kan hesten bevege seg fritt, og det er godt. Jo større boks, jo bedre trivsel for hesten.
Strø: Dekker gulvet i boksen/stallen. For å ta opp fuktigheten når hesten tisser, brukes vanligvis flis eller halm. Det gjør også underlaget mykere og mer behagelig for hesten.
Redskap: For å ta ut møkka brukes greip slik at den tørre flisa blir liggende igjen hos hesten. Jeg synes det er best å ha på flis i midtgangen og bruke en rive for å holde det fint. Dersom en feier stallgangen, bør man unngå at det støver for mye da det gir dårlig stallmiljø.
Grime: Grime er et saltøy som leggespå hestens hode når den står bundet eller leies. Når du tar på en grime skal du ikke stramme mer enn at du får en hånd på høykant i halsgropa og tre fingerbredder mellom neseryggen og nesereima.

 

Stall og stell:
Rideskolen bør ha et tilbud om kurs i stall og stell for nybegynnere, slik at du kan lære deg å behandle hesten på bakken før du begynner å ri. Det er tross alt en stor overgang å sitte høyt til hest. Når du går på stellekurset er det fint om du kan lære å kjenne den hesten du skal starte rideundervisningen på.

 

Hvordan gå inn til en hest:
Dersom hesten står på spilt, er det viktig at du presenterer deg og venter til hesten snur hodet og er klar over at du kommer. Hester som står på boks er det like viktig å snakke til. Dersom hesten ikke kommer med hodet først, skal vi alltid gå opp mot hode og hals og hilse «god dag», før vi begynner å stelle den.

 

Se på ridningen:
Mens du går på stellekurs, bør du så ofte du har anledning se på når andre rir. Det er helt sikkert at det å trene i tankene, mens man ser på andre er en effektiv måte å lære på. Det er også lurt å kjøpe seg en faktabok om ridning. Det beste er å la din egen instruktør velge hvilken bok du bør lese.
Rytterhilsen fra Bernt-Håkon

 

 Om rideskolen, del 2: 

 

 

 

Rideinstruksjon

 

 Å være instruktør er et krevende yrke, som jeg er glad i. Det gir stor glede å hjelpe elevene til å mestre ridekunsten. Jo færre elever det er på timen, dess bedre. Det bør ikke være over 12 elever på timen. Ta gjerne enetimer de første gangene. De første ridetimene er det fint å ta så konsentrert som mulig, helst 2-3 ganger i uka. De fleste seriøse rideskolene tilbyr longering. Det er den beste måten å lære seg de første viktige rideferdighetene på. Da slipper du å tenke så mye på å mestre hesten, og kan i stedet konsentrere deg om å sitte riktig og bruke hjelperne på rett måte.

 

Valg av rideskole
En rideskole skal ledes av en som er kvalifisert for det. Uten at du har noe særlig erfaring med hester, vil du fort se om stell og undervisning bærer preg av orden. En stall der alt flyter, bør du holde deg unna, slik at du ikke lærer deg gale vaner. En stall som er fuktig og hvor lukta slår imot deg så det svir i øynene er heller ikke noe å trakte etter, verken for mennesker eller dyr. Og en god rideskole setter ikke småjenter til å undervise. En god regel er: Den beste instruktøren til de mest uerfarne rytterne! Det er en stor fordel at ferdighetsnivået til elevene er så likt som mulig.

 

En del rideskoler er autorisert av Norges Rytterforbund. Dette går på kvaliteten på instruktør, hester og anlegg. Det er 1-, 2- og 3-stjernes rideskoler og rideleire hvor 3 stjerner er best. Og da er det bare å ønske deg lykke til inn i hestens verden! Husk at det  skal være gøy! Og at «øvelse gjør mester!» 

 

Vennlig hilsen, Bernt-Håkon