Curlyhesten – fin for deg med allergi

Midt mellom Hof og Holmestrand i Vestfold driver de oppdrett av krøllete, allergivennlige hester som opprinnelig kommer fra USA.

Indianerne var noen av de første som verdsatte Curlyhesten og startet å avle på den. Faktisk satte de så stor pris på curlyhestens egenskaper at de så på den som hellig! Bare de viktigste fikk ri på disse spesielle hestene – høvdingen og medisinmannen. Ikke rart stutteriet Jensens Curly Hester er stolte av sine 11 flotte hester!

American Curly Horse kjennetegnes ikke minst av den krøllete, angora-lignende pelsen. Det er en sjelden, amerikansk hesterase som det finnes to-tre tusen eksemplarer av i verden – i Norge finnes rundt 20. Hvorfor den ble krøllete er et mysterium, men man antar det kommer av en mutasjon, det vil si en plutselig endring i arvematerialet og genene. Når man nå avler på curlyer, baserer man seg på hester med et dominant curly-gen. Hver hest har da en hel rekke med «krøllete» forfedre bak seg – en ubrutt linje av curlyer tilbake i generasjonsleddene. Slike hester får bare krøllete avkom. Men så finnes også curlyer som tilsynelatende er flatpelsete, men som likevel kan få krøllete føll dersom de blir krysset med en curly som har krøllete pels. Enkelte ganger får to curlyhester likevel et glatthåret føll, og disse er ofte like allergivennlige og har samme egenskaper som andre curlyer – bare at de er glatthårede. Man finner slike curlyføll i alle raser, og nettopp derfor er de svært allsidige.

De fleste av de moderne curlyhestene kan spores tilbake til en av tre hovedblodslinjer; Bad Warrior-linjen fra Sør-Dakota, Damele-linjen fra Nevada og Curly-Jim- linjen fra Missouri. I tillegg finnes flere lokale stammer og villhestflokker. Grunnen til at det finnes så mange blodslinjer er at flere oppdrettere oppdaget curlyhester rundt om og begynte å avle på rasen, uten å vite om hverandre.

Hestene er svært allergivennlige. De har mindre mengder protein og andre proteintyper i skinn og pels enn det andre hester har. Derfor kan mange allergikere – selv de med kraftig allergi – likevel omgi seg Curlyer uten problem. En allergisk familie som var og besøkte stutteriet dagen før meg, reagerte veldig lite på hestene. I tillegg til å være svært allergivennlige er de også svært folkekjære, de har harde hover som ifølge mange av rasens tilhengere ikke trenger skoing, og de har et mindre panikk– og fluktinnstinkt. Og dessuten er de svært robuste og tåler for eksempel kulde veldig godt.

Gangarter er også en av curlyenes spesialiteter. Dette er hester som ikke bare går i skritt, trav og galopp – mange kan rask og/eller sakte tølt, foxtrot, stepping pace, running walk, singlefoot, … Hver hest har sin egen spesielle mix av gangart og farten på den. For eksempel vil en hest kunne bevege seg raskest i tølt, mens en annen vil bevege seg hurtigere i running walk. Så det er mye spenning knyttet til en nyfødt curly – alt fra hva slags krøller de får til hvilke gangarter de vil bruke!

Å skaffe seg en curly er ikke overveldende lett, i hvert fall ikke med mindre du enten bor i USA eller er forholdsvis rik. Å få en hest importert fra statene koster et sted mellom 80-140 000 kr. Skal man derimot kjøpe hest for eksempel i Sverige, koster en curlyhest fra 35 000 til oppimot 100 000 svenske kroner. Det billigste blir antakeligvis å kjøpe en norsk hest, og da kan man ta kontakt med Jensens Curlyhester som er stort sett de eneste i landet som har curlyer til salgs.

At curlyhester generelt er meget menneskekjære, merket vi med en gang vi gikk ut på hoppe- og føllejordet. Vi møtte hestene der de gikk i en nokså stor gruppe og beitet. Matmor og eier Lene Jensen plystret på dem, og alle sammen kom i mer eller mindre samlet flokk med solen i ryggen – utrolig pent å se på! Føllene var svært kontaktsøkende, og vi ble nå temmelig forelsket i de nydelige skapningene med krøller både her og der. Noen hadde veldig kort hale og man fordi de røytet den – noe annet som er ganske typisk for curlyer og ganske rart å se på hvis man ikke er vant til det.

Hingstene var også veldig rolige, og lite vanskelige å håndtere virket det som. De gikk sammen i en egen paddock, og lekte kameratslig. Det var ikke noe hyl og spetakkel, og ingen stadig markering av hvem som var over hvem i rang, som ellers er ganske typisk.

At gangartene var nokså spesielle kan jeg skrive under på … Jeg fikk æren av å ri en av hoppene med føllet sprettende fornøyd ved siden. Vi red langs et jorde, mens Lene forsikret meg at hva enn føllet ville finne på, så ville Queen holde hodet kaldt og høre på meg. Jeg red for første gang på rundt et år med en westerngrime uten bitt på en gangartshest som ville kunne komme til å bevege seg med helt nye, uvante bevegelser, og var om enn litt nervøs for hvordan dette kunne ende… Men det viste seg at frykten var helt ubegrunnet; Hoppa oppførte seg pent og pyntelig. Jeg red henne litt rundt i skritt først, og deretter prøvde jeg henne i trav. Jeg ba om litt mer fart siden hestene tilpasser gangarten etter farten. Og ganske riktig, hun slo over i noe temmelig nytt og uvant jeg egentlig ikke fikk helt taket på, antagelig stepping walk. Jeg prøvde ri lett, og det var jo selvfølgelig ikke helt tingen å gjøre… Siden jeg syntes det var litt vanskelig sitte ned, så krysset jeg fingrene og ba om litt mer fart. Og Queen reagerte hun, og satte av gårde i noe jeg jo forstår må være veldig behagelig – dersom du er vant til det… Så enden på visa var at jeg satte henne i galopp og nøt den fine oppoverbakken som kom.
Så dersom du skulle ha noen spørsmål angående Curlyhesten, eller du har lyst til å teste allergien din – ta kontakt med Lene Jensen (www.curly.no).


 Mia Natalí Ravn
 

purplegreenyellowpinklightblueVelg bakgrunn