Om forfatteren av Livet med Penny (0903-pakken), Marianne Mjelva

Min interesse for hester og skriving begynte svært tidlig – en fascinasjon for disse vakre, store (og i begynnelsen kanskje litt skumle) dyrene har jeg hatt så lenge jeg kan huske. Jeg er født og oppvokst i byen, men interessen for dyr lot seg ikke stoppe av det. Jeg begynte så smått å ri da jeg var åtte år gammel, på "drop-in-ridetimer" på et ridesenter. Da jeg var 11 begynte jeg fast på rideskole, og året etter var jeg på min første rideleir. Dette fristet til gjentakelse, så opp gjennom årene har deltakelse på diverse rideleire vært en av tingene som har gitt meg mange morsomme og lærerike opplevelser med hester og hestefolk!

Rett etter å ha fylt 14 ble jeg fôrrytter fast hver uke, og fram til jeg var 17 år var jeg fôrrytter for fem forskjellige hester. Både quarter, kaldblods, araber og varmblods, og av dette lærte jeg masse, både om generelt hestehold, -håndtering og ridning. Den jeg endte opp med å ri lengst var likevel den vakre, røde fullblodshoppa Tingen. Jeg ble mer og mer sikker på at hun var hesten i mitt liv, og ettersom eieren av ulike årsaker etter hvert måtte selge henne, gikk min drøm i oppfyllelse like før jeg fylte 19: Jeg kjøpte min helt egne hest. For en fantastisk følelse! Og for et ansvar!

Tre år tidligere gikk en annen barndomsdrøm i oppfyllelse, nemlig ønsket om å få egen hund. Valget falt på en tispe av rasen Nova Scotia Duck Tolling Retriever, kalt Talice. Hun er en stor personlighet og naturligvis like hestegal som jeg!

Både å lese og skrive har jeg alltid elsket, og da jeg gikk på barneskolen og hadde nok av tid brukte jeg mange timer på dette hver eneste dag. Å skrive stil var naturligvis den morsomste oppgaven jeg kunne få på skolen!

Flust av historier om hester kverner konstant i bakhodet mitt, og da jeg var ferdig med manuset til min første bok, "Livet med Penny!", var jeg både stolt og glad.

Av andre interesser er musikk svært viktig for meg, både å lytte til og å utøve selv. Jeg gikk på Musikklinjen på videregående med sang og piano som instrumenter, og selv om hest og hund tar mye tid kommer jeg nok alltid til å spille og synge – det er for morsomt!

Til slutt må jeg fortelle at en lykkelig følelse bredde seg i meg da jeg nylig leste i en dagbok fra jeg var 10 år gammel: "Når jeg blir stor skal jeg bli hundeeier, hesteeier og forfatter." Drømmer kan altså virkelig gå i oppfyllelse!"

PS: På bildet her ser du meg og Tingen.

PPS: Marianne jobber med en oppfølger til Livet med Penny.


purplegreenyellowpinklightblueVelg bakgrunn